På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Oppfølging ved hjernesvulster

Kontroll av svulsten

Kontroller har følgende mål:

  • oppdage tilbakefall/vekst
  • følge opp utfordringer pasienten har fått etter svulst og behandling av den (for eksempel epilepsi)
  • oppdage nytilkomne senskader (noen svulster som sitter i nærheten av hypofysen kan for eksempel utvikle hormonubalanse mange år etter gjennomført strålebehandling, og skal livslangt kontrolleres med blodprøver årlig)
  • vurdere kjøregnethet (førerkort)

Hvor kontrollene skal gjennomføres vil variere mellom helseregioner og sykehus.

Meningeom

Tips: Om det er vanskelig å lese tabellen på mobil vil det kanskje hjelpe å snu telefonen?
Tid siden diagnose

3–6 mnd År 1  År 3  År 5 År 6 År 10 År 15
Høyere risiko x x x x x x
Lavere risiko
x
x
x
Minimal risiko Kun ved klinisk indikasjon (nye/forverrede symptomer)

 

Tid siden kirurgi
< 72 timer 6 mnd År 1 År 3 År 5 År 6 År 10 År 15
WHO grad 1, konveksi­tet *, komplett reseksjon x
x      x    
WHO grad 1, alle andre lokalisa­sjoner og/eller resttumor x
x  x    x  x  x
WHO grad 2 x x x  x    x  x  x

 

  • Dersom det oppstår nye nevrologiske symptomer skal det gjennomføres kontroll og MR utenom oppsatt plan. Ved de mer sjelden forekommende tilfellene av mer aggressivt meningeom vil kontrollhyppigheten være hyppigere.
  • Ved tilbakefall av svulst eller vekst av restsvulst, må pasienten henvises til ny nevrokirurgisk vurdering med tanke på å fjerne svulsten eller henvise pasienten til strålebehandling.

IDH-muterte gliomer grad 2 (astrocytom og oligodendrogliom)

  • Underveis i primærbehandling tar man oftest MR-kontroll hver 3.–4. måned.
  • Etter gjennomført primær tumorrettet behandling (kirurgi og/eller strålebehandling etterfulgt av PCV) er halvårlige MR-kontroller tilstrekkelig hos pasienter med stabil sykdom.
  • For pasienter med stabil sykdom over mange år kan kontrollintervallet økes til 12 måneder.

IDH-muterte gliomer grad 3 og 4

  • Oppfølging under pågående behandling skjer som regel hos onkolog eller nevrolog, i samarbeid med pasientens fastlege. MR-kontroller underveis i primærbehandling tas oftest hver 3.–4. måned.
  • Etter gjennomført initial tumorrettet behandling, gjennomføres klinisk kontroll og MR kontroll hver 3.–4. måned.
  • Kontrollintervallene kan økes gradvis, avhengig av vevsdiagnose, prognose og klinisk bilde. Dersom det ikke er aktuelt med ytterligere tumorrettet behandling, vil pasienten oftest ikke ha nytte av gjentatte MR- bilder

Hypofyseadenom/Pit-NET

  • Ofte følges man av endokrinolog.
  • Målet er å fange opp residiv/vekst, symptomer på synsproblemer, hypofysesvikt eller hormonell hypersekresjon.
  • Hvor ofte man skal kontrolleres avhenger av hypofyseadenomets størrelse, vekstmønster, tidligere behandling og grad av hormonell hypersekresjon.
  • Små, ikke-hormonproduserende svulster har oftest ikke behov for oppfølging, eller kun oppfølging et par år.
  • Større svulster eller hormonproduserende svulster følges opp individualisert, som hovedregel i minst 10 år selv om de ikke viser tegn til vekst.

Rehabilitering

Rehabilitering foregår oftest i pasientens hjemfylke. Ved skade nevrologisk eller annen) vil rehabiliteringspotensialet (hvor mye bedre man blir) variere. Det er avhengig av mange faktorer slik som grad av nevrologiske skader fra selve svulsten, grad og lokalisering av kirurgiske komplikasjoner samt eventuelle komplikasjoner til strålebehandling. I tillegg vil faktorer som alder, andre sykdommer og medisiner, inkludert cellegiftbehandling, også ha betydning.

Noen ganger opplever man rask og fullstendig bedring, mens det noen ganger dessverre ikke er mulig å oppnå bedring av selve skaden man har fått. Andre ganger tar det lang tid før man ser bedring, delvis fordi det kan ta lang tid for kroppen/hjernen å reparere seg selv, men også fordi det for eksempel kan ta tid å lære seg nye teknikker/måter å ha god hverdag på eller å bygge opp muskelstyrke. 

Palliasjon/Lindrende behandling

Pasienter med livstruende sykdom kan ha god nytte av helhetlig oppfølging og symptombehandling i regi av palliativt team, og bør vurderes henvist til dette tidlig i forløpet.

Les mer om lindrende behandling >>>

 

Dette kapittelet er utarbeidet av Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG).

Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil