Medisinsk behandling ved leukemi

Akutt leukemi

Prinsippet for behandlingen av akutt leukemi er å gi cellegiftbehandling for å redusere, og i beste fall, utrydde den leukemiske klonen. Siktemålet er helbredelse eller sykdomskontroll (livsforlengelse).

Forutsetningen for å oppnå langtidsoverlevelse eller helbredelse er at pasienten oppnår fullstendig tilbakegang av alle synlige tumorforandringer (komplett hematologisk remisjon/KHR). KHR defineres som under 5 % blaster i ellers normal benmarg, i kombinasjon med tilnærmet normaliserte celletall i blodet. I praksis er dette bare oppnåelig etter tilførsel av så kraftig cellegiftbehandling at behandlingen i seg selv blir livstruende. Det vil gi kraftig påvirkning av den normale bloddannelsen, slik at pasientene etter cellegiftbehandlingen, i perioder på en til flere uker, har benmargssvikt med alvorlig lave antall hvite og røde blodceller og blodplater.

Pasientens alder er en veileder for hva man med rimelighet kan forvente å oppnå. Det aller kraftigste behandlingsprogrammet (induksjonsbehandlingen) er aktuelt for pasienter under cirka 60 år, mens pasienter mellom 60 og 70 år kan behandles med kraftig induksjonsbehandling med helbredende siktemål i utvalgte tilfeller. Pasienter eldre enn 70 år vil i de fleste tilfeller være best tjent med god lindrende behandling. Et unntak er pasienter med undergruppen akutt hypergranulær promyelocyttleukemi (M3).

Diagnostikk og behandling hos alle pasienter som skal ha kraftig behandling med helbredende siktemål skal skje ved regionsykehus eller ved sentralsykehus med egen seksjon for blodsykdommer. 

Les mer om behandling av akutt myelogen leukemi (AML) >>> 

Les mer om behandling av akutt lymfatisk leumei (ALL) >>>

Kronisk leukemi

Ved kronisk myelogen leukemi får nydiagnostiserte pasienter imatinib (tyrosinkinasehemmer) som førstevalg i de fleste situasjoner. Stamcelletransplantasjon fra annet individ (allogen stamcelletransplantasjon) er dokumentert å helbrede sykdommen, men gis ikke såfremt pasientene har effekt av tyrosinkinasehemmerbehandling, på grunn av alvorlige bivirkninger ved denne typen behandling. Nye behandlinger er under utvikling.

Pasienter med kronisk myelogen leukemi (KML) behandles i samråd med universitetssykehus.

Ved kronisk lymfatisk leukemi (KLL) gis medikamentell behandling ved symptomgivende sykdom.

Stamcelletransplantasjon fra annet individ (allogen stamcelletransplantasjon)

Stamcelletransplantasjon gjøres ved akutt myelogen leukemi (AML) ved god og rask effekt av den første innledende cellegiftbehandlingen (oppnådd remisjon), hvis pasienten har familiegiver. 60-70 % av voksne pasienter under 40 år med vevstypeidentisk søskengiver kan bli helbredet. Hos pasienter over 40 år er resultatene noe dårligere.

Ved leukemi i senere sykdomsfaser (for eksempel ved tilbakefall) er helbredelsesmuligheten dårligere (under 40 %). Ved mer utbredt sykdom er sjansen for helbredelse under 10­–15 %.

Dødelige komplikasjoner inntrer hos minst 20–30 %, som regel innen få måneder. Alvorlige komplikasjoner øker med alderen og mer utbredt sykdom og er hyppigere ved bruk av ubeslektet giver enn ved vevstypeidentisk søskengiver.

Ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) gjøres stamcelletransplantasjon kun i utvalgte tilfeller etter oppnådd remisjon etter innledende cellegiftbehandling. Dette dreier seg hovedsakelig om tilfeller hvor det er påvist Philadelphiakromosom i leukemicellene, og ved tilbakefall av sykdom.