Tumorlysesyndrom er en livstruende komplikasjonen ved kreftformer der oppstart av behandling medfører raskt celletap.
Ved tumorlysesyndrom skjer raskt henfall av svulstceller i løpet av timer/få dager som fører til uttømming av substanser inni cellen (intracellulære rom) til utenfor cellen (ekstracellulære rom). Dette vil medføre økt konsentrasjon av elektrolytter (kalium, fosfat, magnesium) urinstoff og urinsyre i blodet.
Urinsyren kan føre til utfelling av urinsyrekrystaller i nyrekanalene (renale tubuli) som blokkerer disse, noe som gir redusert nyrefunksjon. Nyresvikt kan ytterligere forverres ved at fosfationene bindes med kalsiumioner til kalsiumfosfatkrystaller som også samles opp i og blokkerer nyrekanalene.
For mye kalium i blodet (hyperkalemi) på grunn av frigjøring av intracellulært kalium utgjør den største akutte trussel for pasienten, med fare for hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans ved svært høye verdier.
Tumorlysesyndrom ses i forbindelse med første cellegiftkur, ved starten av strålebehandling eller oppstart av steroidbehandling.
Pasienter som er disponert for å utvikle tumorlysesyndrom har:
- relativt stor svulstmasse og høy celledeling (formering)
- forhøyet antall hvite blodceller i blodet
- forhøyet laktatdehydrogenase (enzym som øker ved celleskade/celledød)
- forhøyet urinsyre
- nedsatt nyrefunksjon
Ofte er pasienten allerede preget av sin tumorsykdom, og derfor vil graden av elektrolyttforstyrrelser bidra til å komplisere pasientens forløp.
Prognosen er god ved riktig og tilstrekkelig forebyggende behandling og behandling i tide ved eventuelt tumorlysesyndrom.
Tumorlysesyndrom kan ses ved:
- Akutt leukemi, lymfoblastlymfom og Burkitt lymfom (ses ofte)
- Andre aggressive B- og T-cellelymfomer og indolente lymfomer med stort antall kreftceller i blodet (leukemisering) som behandles med monoklonale antistoffer (mindre hyppig)
- Solide svulster som småcellet lungekreft, medulloblastom, testikkelkreft og avansert brystkreft (sjelden)
Forberedelser
- God informasjon om faren for utvikling av tumorlysesyndrom.
- Tidlig oppstart av forebyggende behandling mot tumorlyse, helst 1–2 døgn før oppstart av cellegiftbehandling.
Gjennomføring
For å forebygge tumorlysesyndrom får pasienten rikelig med væsketilførsel ut ifra hvor stort tumorhenfall som er forventet i forhold til behandlingen som gis. Vanligvis gis 3000-8000 ml væske (saltvann) over 24 timer hos voksne. Dette gjøres for å fremkalle tilstrekkelig vannlatning, senke urinsyre i blodet og dermed redusere faren for nyresvikt. Det gis samtidig et medikament (allipurinol) for å redusere mengden urinsyre. Det føres kontroll over tilført væske, urinmengde og pasientens vekt. Ved sparsom vannlatning/redusert nyrefunksjon kan det være behov for vanndrivende medikamenter. Andre medikamenter/tilskudd gis ved behov.
Når det er betydelig risiko for å utvikle tumorlysesyndrom etter behandlingsstart, eller ved fullt utviklet tumorlysesyndrom, er hyppige kontroller av blodverdiene nødvendig.
Ved store elektrolyttforstyrrelser som blant annet forhøyet kalium og/eller ved alvorlig lave kalsiumverdier og ved sviktende nyrefunksjon, vil pasienten kunne trenge dialysebehandling.
Oppfølging
Tumorlyseprøver kontrolleres 2–4 ganger de første døgnene etter oppstart av behandling. Dersom pasienten ikke har utviklet tumorlysesyndrom i løpet av de neste 2–4 døgn kan pasienten fortsette utredning/kreftbehandling eller eventuelt reise hjem.