Utredning ved lungekreft

Ved mistanke om lungekreft må pasienten gjennomgå ulike undersøkelser. Hensikten med dette er å anslå størrelse og plassering av tumor, forekomst av spredning til andre organer og pasientens helsetilstand.

Denne utredning er også av betydning for å  vurdere hvilken behandling som er den beste for hver enkelt pasient, og alle må derfor gjennom en legeundersøkelse, bildediagnostiske undersøkelser, i tillegg til skopi med vevsprøve.

Kliniske undersøkelser

Ved symptomer på kreft i lungene vil legen kontrollere hjerte, lunger, buken, samt lymfeknuter på halsen, ovenfor kragebenet, i armhule og i lyske.

Legen vil også kartlegge røykevaner/mønster, som vil si mengde og varighet. (Pakkeår)

Pasientens funksjonsnivå og eventuelt vekttap vil bli vurdert. Funksjonsstatus beskrives i henhold til et standardisert klassifikasjonssystem.

WHO (Performance status, PS) - og ECOG-klassifikasjonen er mye brukt, og inndelingen er tilnærmelsesvis lik.

Blodprøver er sjelden av verdi for å stille diagnosen, men kan være nyttig i diagnostikk av paraneoplastisk symdrom som forekommer hos 10 – 20 % av pasientene.

Med tanke på yrkesskadeerstatning, bør legen  stadfeste om pasienten har vært utsatt for potensielle kreftfremkallende stoffer (karsinogener) i arbeidssituasjonen. Hvis det er mistanke om yrkesrelatert kreftsykdom bør pasienten henvises til arbeidsmedisinsk vurdering. 

Bildediagnostiske undersøkelser

Ved funn under legeundersøkelse vil pasienten henvises til bildediagnostiske undersøkelser. I første omgang gjøres CT av brystkassen og øvre del av magen. Sammenligning med tidligere bilder kan vise om funnet er nytt, og gi en pekepinn på eventuell veksthastighet. PET-CT tas alltid ved behandlinger med mål om å helbrede pasienten. Andre undersøkelser som kan være aktuelle er MR av hodet, bryst, ryggrad og bekken.

Skopier og celle- og vevsprøver

Bronkoskopi gjøres der det er sett fortetninger på CT-undersøkelse som kan tyde på lungekreft, eller der man mistenker lungekreft på bakgrunn av symptomer. Det hentes ut vevsprøver eller det tas celleprøver med finnålsaspirasjon eller børstepreparat for å stille diagnosen. Selv om bronkoskopi først og fremst er en diagnostisk undersøkelse ved mistanke om lungekreft, kan også undersøkelsen gi informasjon som er avgjørende for å kartlegge utbredelse av sykdommen (stadieinndelingen). Les mer om bronkoskopi her >>>

Dersom det er forstørrede lymfeknuter og/eller svulst i brystskilleveggen, som gir mistanke om innvekst av kreft, gjøres enten en undersøkelse med endoskopi og ultralyd (EUS) via spiserøret, eller undersøkelsen utføres med hjelp av et bronkoskop som har vanlig optikk i tillegg til ultralyd (EBUS). Svulstens eller lymfeknutenes beliggenhet i brystskilleveggen avgjør om undersøkelsen skal utføres via spiserøret eller med bronkoskop.

Les mer om EUS her >>>

Les mer om EBUS her >>>

Nålebiopsi (vevsprøve) og finnålsaspirasjon (celleprøve) gjennom huden (FNAC) kan utføres under gjennomlysning eller gjøres CT-veiledet, eventuelt ultralyd-veiledet, dersom svulsten ligger i nærheten av lungesekken. Les mer om FNAC her >>>

Hos pasienter med mistenkt lungekreft og betennelsesvæske fra lungesekken bør det utføres tapping av væsken for å vurdere cellene under mikroskop. Etter minimum to negative tappinger bør det gjøres torakoskopi med vevsprøve.

Analyse av celle- og vevsprøver

For å med sikkerhet stille diagnosen lungekreft må celleprøver eller vevsprøver fra aktuelt område analyseres, for å finne ut hvilke celletyper det er snakk om. Celle- og vevsprøver sendes til cytologisk/histologisk analyse. Analysene kan være avgjørende for hvilken behandling pasienten får.

Samlet utgjør ikke-småcellet lungekreft og småcellet lungekreft cirka 97 % av alle karsinomer i lungene. De er høygradig maligne (aggressive) og sterkt relatert til røyking.

Karsinoid tumor, sarkomer og karsinomer av spyttkjerteltype er sjeldne, og er ikke relatert til røyking. Mesoteliom er svulster som utgår fra lungehinnen og i sjeldne tilfeller fra bukhinnen.

Bildeeksempler: