Oppfølging ved svulster i CNS hos barn

Barn med svulst i sentralnervesystemet trenger oppfølging av en rekke grunner. I dag følges barna med gjentatte MR-undersøkelser som først dokumenterer hvor stor del av svulsten som er fjernet ved operasjon, og dernest dokumenterer svulstens videre biologiske oppførsel.

Cirka 2/3 av de opererte barna trenger ikke strålebehandling eller cellegiftbehandling, men må følges gjennom mange år med MR-undersøkelser ved siden av klinisk kontroll. Hos enkelte vil ytterligere kirugisk behandling kunne bli aktuelt, og i slike tilfeller vil spørsmålet om tilleggsbehandling bli vurdert på nytt.

Den siste tredelen av barn med svulst i sentralnervesystemet har aggressiv sykdom og etterbehandles med cellegift (små barn) eller stråle- og cellegiftbehandling i kombinasjon (større barn). Dette er krevende for både barna og pårørende. I løpet av noen år avklares om svulstsykdommen er under kontroll og om barnet vil overleve på lang sikt.

Oppfølging av barn med svulster må være individualisert og innebærer vurdering og behandling av hydrocefalus, epilepsilignende anfall, hormonforstyrrelser, kartlegging av kognitiv svikt og iverksetting av ulike støttetiltak.

Følger av behandling

Både psykologiske og kroppslige senskader etter gjennomgått behandling er godt dokumentert. Mange av barna viser angst, depresjon og sosial tilbaketrekning. De kan få motoriske problemer, ustøhet og nedsatt motorisk tempo, og kan komme til kort i fysisk utfoldelse. Ofte oppstår også problemer i skolesituasjonen på grunn av intellektuell svikt. Barn som er bestrålt, er spesielt utsatt for intellektuell funksjonssvikt. Epilepsi og hydrocefalus er likeledes komplikasjoner som kan få betydning for senresultatet.

Hormonforstyrrelser

Hormonforstyrrelser oppstår hyppig hos barn som har fått bestråling mot hjernen. Det er spesielt hypotalamus-området som er sårbart og kan skades, selv om svulsten er lokalisert fjernt fra dette området. Barna må derfor følges nøye med henblikk på vekstforstyrrelser og andre hormonforstyrrelser. Tilskudd av veksthormon bør vurderes ved nedsatt lengdevekst, når det har gått minst 2 år siden det sist har vært tegn til svulstaktivitet. Lavt stoffskifte kan oppstå på grunn av bestråling mot hypofyse-/hypotalamusområdet, men også på grunn av lokal bestråling mot skjoldbruskkjertel. Etter hjernebestråling bør funksjonstester av skjoldbruskkjertelen utføres hver 6. måned.

Senfølger

Om lag halvparten av de helbredede barna som har fått strålebehandling får betydelige senfølger av strålebehandlingen, spesielt de som er bestrålt før 5-årsalder. Den typisk alvorlig stråleskadede pasient er mentalt redusert, slik at utdannelse og inntektsgivende arbeid er umulig, han/hun er avhengig av hjelp fra foreldre eller pleiepersonale, er kortvokst, viser forsinket kjønnsutvikling, har dårlig hårvekst og er sosialt isolert.