Strålebehandling ved svulster i CNS hos barn

Holdepunkter for å utføre strålebehandling bestemmes i første rekke av svulstens vevstype (histologi). Er svulsten fjernet fullstendig og den vurderes som godartet ved histologisk undersøkelse, som for eksempel et astrocytom i lillehjernen, er det ikke holdepunkter for strålebehandling etter operasjon. Hvis operasjonen ikke er fullstendig, men svulsten anses som godartet, vil man i de fleste tilfeller følge barnet med regelmessige kontroller. Avhengig av svulstens vekstpotensiale og vekstmønster vil man etter hvert vurdere fornyet fjerning av svulst eller strålebehandling. Viser svulsten seg å være ondartet, vil det som regel være holdepunkter for å utføre strålebehandling etter operasjon hos barn over 3 år, selv om man forsøker å unngå/utsette dette inntil barnet er blitt 6–7 år.

Stereotaktisk fokusert, utvendig bestråling

Stereotaktisk strålebehandling (gammakniv/strålekniv eller lineærakselerator), kan også brukes ved avgrensete, vanskelig tilgjengelige svulster hos barn, som for eksempel kraniofaryngeom.

Senskader ved strålebehandling

Hjernen er et organ i vekst og utvikling og kan påføres varig skade av ordinær strålebehandling:

• kognitiv svikt
• hormonforstyrrelser
• kortvoksthet
• utvikling av nye svulster

Hyppighet og alvorlighetsgrad av slike senskader er omvendt proporsjonale med alder ved start av strålebehandling. Alle barn under 3 år vil få betydelige senskader etter bestråling mot hele hjernen. Strålebehandling mot mindre deler av hjernen tåles noe bedre.