Utredning ved kreft i analkanalen

Analkanalen har svært korte soner som er kledd med ulike epitel, innerst til ytterst:

• rektal sone med tykktarmslimhinne
• overgangssone kledd med vekslende tykktarmslimhinne og flere lag overflateceller (plateepitel)
• plateepitelsone uten keratin-produserende celler
• hud med flerlaget plateepitel som produserer keratin

Kreft i analkanalen starter hovedsakelig i flerlaget plateepitel i den ytterste del av analkanalen, men kan også utgå fra sylinderepitelet, det tynne laget med stavformede celler som skiller tarminnholdet fra kroppen. Kreften begynner enten i tykktarmslimhinne et stykke inn i kanalen eller fra de ytre kjertler som ligger i overgangssonen.

Forstadier:

• Tidlig svulstvekst i overflatelaget i endetarmen: Anal Intraepitelial Neoplasi (AIN)
• En sjelden gang forekommer Pagets sykdom i analområdet.
• Kjertelliknende svulster (adenomer) et stykke inn i analkanalen. Disse kan være rørformede eller mer tottete i fasong, og vil noen ganger ha hormonproduserende egenskaper. 

Tidlig svulstvekst i overflatelaget (AIN) kan inndeles i:

• lett (grad 1)
• moderat (grad 2)
• grov dysplasi/karsinom in situ (grad 3)

eller i:

• lavgradig
• høygradig 

Høygradig AIN inkluderer moderat og grov dysplasi. Disse forandringene kan utarte seg som kjønnsvorter (kondylom) eller som flateformete uregelmessigheter i slimhinne. De fleste tidlige celleforandringer og svulster som utgår fra hud/overflate er assosiert med HPV, humant papillomavirus.

En sjelden type kreftdannelse i analområdet er Pagets sykdom. Denne tilstanden kan oppdages som eksem-liknende forandringer og kjennetegnes på cellenivå ved infiltrasjon av slimholdige irregulære celler i hudlaget. I halvparten av tilfellene har pasienten samtidig et ondartet svulst i rektum eller tykktarm. I den andre halvparten er dette ikke tilfelle, og man antar at tilstanden starter i væskeutskillende kjertler rundt analåpningen. Disse har stor sannsynlighet for å tilbakevende etter kirurgisk fjerning, og vokse ut i nærliggende vev.

Svulsttyper

Det overveiende flertall kreftsvulster i analkanalen er plateepitelkarsinomer, altså at de starter i overflatelaget i hud eller slimhinne. Noen produserer keratin og noen ikke. Såkalte basaloide plateepitelkarsinomer likner mikroskopisk på basalceller, men de må ikke forveksles med basalcellekarsinomer i perianal hud som har en bedre prognose. Tilsvarende har svulster i perianal hud en bedre prognose enn svulster i analkanalen. Ved utbredt vekst kan det være vanskelig å fastslå om kreftdannelsen startet i analkanal eller nærliggende hudområder.

Verrukøse karsinomer er vorteliknende svulster, også betegnet som kjempekondylomer. Disse kan som regel sees med det blotte øye og har et blomkålaktig utseende. Svulsten kan vokse i perineum, rundt analåpningen, lenger opp i analkanalen, i rektum eller på penis. Svulsten kan vokse inn i skjeden, rektum og urinveiene. Ved diagnose er størrelsen på svulsten inntil 30 cm i diameter. På cellenivå kan man se områder med tykkere og/eller mørkere hudlag enn vanlig, samt vortedannelse. Det spesielle ved denne typen kreftsvulst er at cellene ikke har de karakteristiske uregelmessighetene som kreftceller vanligvis har. Svulsten vokser ned i underliggende vev med brede, avgrensede, tappeformede utvekster, men infiltrerer ikke slik mer aggressive kreftformer gjør.

Kjertelsvulst (adenokarsinom) i analkanalen kan forekomme som forlengelse av svulst lenger ned i rektum, eller kan utgå fra slimhinne i den rektale overgangssonen i analkanalen. Adenokarsinomer kan oppstå i to områder av analkanalen. Den ene varianten utgår fra anorektale fistler (rørformede hull som går fra analkanalen til huden ved anus), for eksempel ved Morbus Crohn. Den andre typen utgår fra anale kjertler. Begge disse varianter av adenokarsinomer kan gi opphav til slimdannende cyster og kan ha tydelige kjertelstrukturer.