Kirurgisk behandling ved peniskreft

Organbevarende kirurgisk behandling av modersvulst

Organbevarende behandling tilstrebes, men skal ikke gå på bekostning av mulighet for helbredelse.

Kirurgisk fjerning av svulst på penis (reseksjon)

• Ved forstadier til kreft (karsinom in situ/CIS) på innsiden av forhuden og friskt epitel på penishodet anbefales kirurgisk fjerning av forhuden (radikal circumsisjon).
• Ved CIS på penishodet uten forandringer på forhuden kan det gjøres lokal reseksjon på penishodet og epitelet på innsiden av forhuden kan benyttes til dekning, eller man kan transplantere epitel fra munnhule/hud.
  • Denne metoden kan også benyttes ved overfladisk infiltrerende kreft (Ta og T1/tumorgrad 1 og 2). Ved små svulster og hos egnete pasienter kan det også være akseptabel behandling ved mer aggressive svulster (tumorgrad 3).

Ved organbevarende kirurgi er samarbeidet med patolog essensielt, fordi det må bekreftes at skjærekantene til siden og i dypet av operasjonspreparatet er tumorfrie, slik at en kan være sikker på å ha fjernet alt kreftvev.

Laserbehandling (YAG-laser) kan også være et alternativ for å krympe og ødelegge overfladiske og små svulster. Ulempen er at det gir høy sykdomsfrekvens i mange uker (måneder) etter behandlingen, og fordi vevet ødelegges under behandlingen kan det ikke vurderes av patolog. Ved forstadier til kreft kan også fotodynamisk behandling være en mulighet.

Ikke-organbevarende kirurgisk behandling av modersvulst

Ved svulster som infiltrerer svamplegemer, uansett hvor aggressiv/ondartet svulsten vurderes å være, må det gjøres en delvis eller total penisamputasjon avhengig av hvordan svulsten vokser.

Tilbakefall etter organbevarende behandling mot modersvulsten

• Ved lokale tilbakefall etter helbredende organbevarende behandling av primærtumor kan fortsatt organbevarende kirurgi vurderes.
• Regelmessige kontroller er essensielt etter organbevarende primærkirurgi, slik at tilbakefall kan oppdages tidlig.

Kirurgisk behandling ved lymfeknutespredning

Peniskreft gir først og fremst spredning via lymfesystemet. Også i de tilfellene der det bekreftes at det er spredning til lyskelymfeknuter finnes det gode behandlinger med helbredende målsetning. Lyskelymfeknutespredning kan sannsynliggjøres statistisk ut fra modersvulstens grad og utbredelse (T-stadium). Dette benyttes i vurdering av om det skal gjøres diagnostisk inngrep i lyskene.

Ved kjennbare lymfeknuter i lysken gjøres ultralydveiledet celleprøvetaking (FNAC).

Vevsprøvetaking av vaktpostlymfeknute (DSNB) gjøres hvis det ikke er synlige lymfeknuter ved ultralyd men der svulsten anses å kunne være aggressiv (tumorgrad 2–3), og der svulsten vokser inn i svamplegeme (tumorstadium større enn 1). Inngrepet skal gjøres på begge sider.

Hvis det under inngrepet påvises lymfeknutespredning, utføres kirurgisk fjerning av lymfeknuter i lysken (radikalt lyskelymfeknutetoalett) på den side spredningssvulsten påvises. Radikalt lyskelymfeknutetoalett er et inngrep med betydelig sykdomsfrekvens og skal bare utføres på pasienter med spredning til lymfeknuter bekreftet ved analyse av celle- eller vevsprøver under mikroskop (FNAC eller DSNB).

Ved mistanke om spredning til lymfeknuter i bekkenet ved CT- eller PET-undersøkelse gjøres en kirurgisk fjerning av lymfeknuter i bekkenet med kikkhullsteknikk.