Utredning ved nyrekreft

Ved utredning av nyrekreft må pasienten gjennomgå klinisk undersøkelse, bildediagnostiske undersøkelser og blodprøvetaking.

Klinisk undersøkelse

Tidligere ble diagnose ofte stilt på bakgrunn av symptomer på nyrekreft, men i dag stilles diagnosen oftere på bakgrunn av tilfeldige funn fra ultralyd eller andre bildediagnostiske undersøkelser av buken.

Ved mistanke om nyrekreft tar legen utgangspunkt i pasientens sykehistorie og gjør en generell klinisk undersøkelse. Fysisk undersøkelse har en begrenset rolle i diagnostiseringen av nyrekreft, siden de fleste svulstene er så små at de ikke vil kunne kjennes. Undersøkelsen kan være nyttig for å identifisere oppfylning/kul i buken, hovne lymfeknuter i halsen, ødemer i begge bein og nytilkommet åreknuter i venene i pungen hos menn. Slike funn vil alltid trenge ytterligere undersøkelser.

En undersøkelse vil også være av betydning i forhold til å avdekke samtidige sykdommer hos pasienten, og for å vurdere pasientens allmenntilstand (performance status), noe som har betydning for forventet utvikling av sykdommen og valg av behandling.

Bildediagnostiske undersøkelser

For å bestemme svulstens utbredelse og om det kan foreligge spredning til lymfeknuter eller fjernspredning, er bildediagnostiske undersøkelser helt avgjørende. Nyretumor diagnostiseres hovedsaklig ved ultralyd av buken og CT.

• Ultralyd er oftest innledende undersøkelse. Ultralydfunn som viser solide oppfylninger i nyrene skal undersøkes ytterligere med CT av nyrer og urinveier med kontrast. Dette sikrer diagnostiseringen av nyrecellekarsinom. Det gir samtidig informasjon om den andre nyrens funksjon og oppbygning, som er viktig i forhold til operasjonsplanlegging. Moderne CT gir svært god informasjon vedrørende eventuelle tumortromber (blodpropp) i venesystemet, og arterier kan fremstilles (arteriogram) til nytte i planlegging av operasjon før en nyrereseksjon.
• CT av buken gir opplysninger om primærtumors omfang med eventuell utbredelse utenfor nyrene og gir informasjon om forstørrede lymfeknuter, innvekst i naboorganer som binyrer og lever. For å vurdere eventuell spredning til lungene er CT av toraks er den mest nøyaktige undersøkelsen. Gjøres ikke dette, må rutinemessig røntgen av toraks utføres for å vurdere eventuelle spredningssvulster.
• MR er ikke førstevalg i diagnostikken av nyrekreft. Undersøkelsen har mange av de samme mulighetene som CT, og brukes hovedsaklig for pasienter med allergi for intravenøst kontrastmiddel, nyresvikt, samt enkelte tilfeller av lokalavansert sykdom med eller uten innvekst i vene. MR gir mulighet for å vurdere blodpropper fra svulst i hovedvenen (vena cava inferior), samt uklassifiserte nyreoppfylninger.

Om kliniske funn, laboratoriefunn og/eller symptomer gir grunnlag for det (for eksempel ved symptomer på spredningssvulster) må andre diagnostiske prosedyrer gjennomføres. Skjelettscintigrafi, CT eller MR av hjernen kan da være aktuelt. Helkropps-MR kan være et alternativ til scintigrafi ved mistanke om spredning ved nyrekreft. 

Celle- og vevsprøvetaking

Nyrene er lett tilgjengelig for celle- og vevsprøvetaking gjennom huden (veiledet med ultralyd eller CT), men gjøres som regel ikke før operasjon. Grunnen til det er faren for å spre kreftceller i kanalen hvor nålen har vært, slik at spredningssvulster kan plantes. Vevsprøver tas istedet etter at svulsten er fjernet kirurgisk.

Analyse av celle- og vevsprøver

Celle- og vevsprøver sendes til cytologisk og histologisk analyse. Ved en slik undersøkelse ser en patolog på prøvematerialet under mikroskop, og ulike typer celler blir identifisert og beskrevet. Analysene kan være avgjørende for hvilken behandling pasienten får.

Tilleggsundersøkelser som immunhistokjemi og karyotyping kan underbygge diagnosen, men standard histologisk undersøkelse er vanligvis tilstrekkelig for å stille diagnosen. Immunhistokjemi og karyotyping gjøres derfor ikke rutinemessig.

De fleste nyresvulstene utgår fra nyretubuli, kanalene som fører urinen fra glomeruli til nyrebekkenet, og de fleste som diagnostiseres er ondartede.

Bildeeksempler