På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Innvendig strålebehandling (brakyterapi) ved gynekologisk kreft

Ved innvendig strålebehandling (brakyterapi/brachyterapi) plasseres en strålekilde i eller nær kreftsvulsten ( brachy er gresk for "nær").

Strålingen kommer fra radioaktive kilder i tynne rør som plasseres direkte i eller nær kreftsvulsten. Metoden er velegnet til  å gi en høy stråledose til svulsten og samtidig lav stråledose til omkringliggende, friskt vev. Brakyterapi er en del av standardbehandlingen hos pasienter som får kurativt rettet strålebehandling for livmorhalskreft.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med strålebehandlingen er å drepe kreftcellene slik at de går til grunne eller skades slik at de mister evnen til  å dele seg.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Innvendig strålebehandling gjøres som dagbehandling.

  • Du bør på grunn av bedøvelsen ikke kjøre bil selv etter behandling.
  • Du må faste før innvendig strålebehandling på grunn av sikkerhet i forbindelse med bedøvelsen. Det betyr at du ikke kan røyke eller spise fast føde de siste 6 timene før undersøkelsen. Du kan drikke vann inntil 2 timer før  behandlingen. Pastiller, drops eller tyggegummi er heller ikke tillatt de siste 2 timene før behandlingen.
  • Kvelden før hver brakybehandling skal du sette et Klyx, uavhengig av om du har hatt diaré eller ikke. Når endetarmen er tom reduseres risiko for at tarmen påføres unødige stråledoser og bivirkninger av dette.
  • Bruker du blodtrykksmedisiner skal du ta disse som vanlig.
  • Pasienter med diabetes følger eget opplegg.
  • Du kan ikke ha på neglelakk eller leppestift fordi det gjør observasjonen under narkosen vanskeligere.
  • Dagen før eller samme dag som behandling, skal du ta blodprøver.
  • Du skal være nydusjet/ ren før du ankommer sengepost. Dette for å forebygge infeksjon i etterkant av behandlingen.
  • Ved ankomst på sengepost vil du få en seng. Du tar av egne klær og smykker og tar på ren sykehusskjorte. Verdisaker  bør etterlates hjemme.
  • Du vil få smertestillende forebyggende (premedikasjon) før du kjøres ned til behandlingen.
  • Det vil bli hengt opp intravenøs væske hvis du skal ned sent på dagen.

For pasienter som er inneliggende fra før:

  • Ved behov får du hjelp til dusj/ stell på morgenen. Du skal legge deg i ren seng med ren sykehusskjorte.
  • Du vil få smertestillende forebyggende (premedikasjon) før du kjøres ned til behandlingen.

Hvordan foregår behandlingen?

  • En anestesisykepleier vil være tilstede under hele prosedyren og passe på at du har det bra.
  • Det legges inn et blærekateter hvor det settes inn væske slik at man har kontroll på størrelsen på urinblæren din.  Enkelte får innlagt en "Smiths sleeve" som er en liten innføringshylse i silikon som sys fast i livmorhalsen. Dette  gjøres for at det skal gå lettere å legge inn utstyret ved behandling. Denne blir i så fall fjernet i forbindelse med siste innvendige strålebehandling
  • Applikator, et hult rør, føres forsiktig inn i skjeden, gjennom livmorhals og inn i livmoren. Deretter tas MR eller CT  for å kontrollere at applikatoren ligger på riktig plass og for at behandlingen kan planlegges mest mulig nøyaktig.  Dette for å sikre at strålekilden kommer i korrekt posisjon i forhold til svulsten. Ut fra bildene planlegges dagens  strålebehandling.
  • Utstyret blir koblet til en radioaktiv kilde som gir stråling gjennom utstyret. Personalet går nå ut av rommet på grunn  av strålefaren. Men du er hele tiden under overvåkning. Selve strålebehandlingen varer i cirka 10–20 minutter.

Bildeserie brakybehandling

Gjør det vondt?

  • Det blir et stikk i armen når kanylen legges inn.
  • Når bedøvelsen skal settes, blir det et stikk i korsryggen. Nålen er tynn, og de fleste synes ikke dette er noe særlig  vondt.
  • Kort tid etter at bedøvelsen er satt vil du kjenne en varmefølelse i nedre del av kroppen. Bena vil føles tunge, og du  kan etterhvert ikke løfte dem. Noen vil kjenne berøring, men man skal ikke kjenne smerter.
  • Etter behandlingen kan du kjenne menstruasjonslignende smerter, og noen kan oppleve litt blødning eller blodig  utflod. Du vil få smertestillende om du trenger det.

Hvor lenge varer behandlingen?

Forberedelse og behandling tar fra 2–4 timer.

Hva skjer etterpå?

  • Etter behandlingen er over tar vi ut applikatoren. Du er ikke radioaktiv etter behandlingen, det vil si at det ikke er fare for stråling.
  • Du kjøres i seng til postoperativ avdeling eller sengeposten der du vil bli overvåket til bedøvelsen er gått ut og alt er bra med deg.
  • Du kan spise og drikke cirka 2 timer etter behandlingen.
  • Før du reiser hjem må du ha vært på toalettet og hatt spontan vannlating.
  • Noen kan oppleve forbigående svie ved vannlating.
  • Hodepine kan oppstå etter spinalbedøvelse, men det er sjelden. Dette er en sterk hodepine som bedres ved at man legger seg ned. 

Oppfølging

Legen som behandlet deg vil vanligvis komme og informere deg før du reiser hjem eller til pasienthotellet.

Vær oppmerksom 

Får du økende smerter eller feber etter behandlingen skal du ta kontakt med sykehuset.

Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil