Behandling ved livmorkreft

Primær behandlingsform ved livmorkreft er kirurgi. Ved langtkommen sykdom med spredning kan cellegift være effektivt, og ved lokalisert tilbakefall i bekken er strålebehandling aktuelt.

Behandling etter kirurgi ved stadium I

Lavrisikogruppe (stadium 1a, grad 1-2)

I lavrisikogruppen finner vi endometrioide svulster grad 1-2, med innvekst i mindre enn halve muskelveggen. Graden er av prognostisk betydning, og refererer til hvordan svulsten ser ut under mikroskop. Vanligvis har grad 1-2 en god prognose.

I denne gruppen er hyppigheten av tilbakefall 5–7%. Tilbakefall er hyppigst lokalisert til skjede eller bekken, og kan strålebehandles med godt resultat. Det anbefales ikke å gi supplerende behandling til denne pasientgruppen.

Mellomrisikogruppe (stadium 1b, grad 1-2 + stadium 1a, grad 3)

I mellomrisikogruppen finner vi endometrioide svulster grad 1-2, med innvekst i halve eller mer enn halve muskelveggen, og svulster grad 3, med innvekst i mindre enn halve muskelveggen. (Svulst grad 3 har vanligvis dårligere prognose enn lavere grad.)

I denne gruppen er hyppigheten av tilbakefall cirka 10 %. Tilbakefall er hyppigst lokalisert til skjede eller bekken og kan strålebehandles med godt resultat. Det er ikke funnet noen effekt på overlevelsen ved supplerende strålebehandling av disse pasientgruppene. Det anbefales ikke å gi supplerende strålebehandling.

Høyrisikogruppe (stadium 1b, grad 3)

I høyrisikogruppen finner vi endometrioide svulster grad 3, med innvekst i halve eller mer enn halve muskelveggen.

Denne gruppen har en risiko for tilbakefall på cirka 25 %. Tilbakefall er dels lokalisert til bekkenet og dels utenfor bekkenet. Supplerende bestråling mot bekkenet reduserer hyppigheten av lokale tilbakefall, men øker ikke overlevelsen. Studier har vist marginal forbedret overlevelse ved supplerende cellegiftbehandling.

Svulster av serøspapillær og klarcellet type (defineres alltid som grad 3) medfører en høy risiko for tilbakefall i så vel stadium Ia som Ib. Supplerende hormonbehandling med gestagener har ikke dokumentert effekt.

Cellegiftbehandling etter operasjon med 6 kurer karboplatin og paklitaxel gis til:

• pasienter med svulst grad 3 og innvekst i muskelveggen på 50 % eller mer.
• alle pasienter med svulster av serøspapillær og klarcellet type (type 2-svulst). 
• alle pasienter med karsinosarkom.

Behandling etter kirurgi ved stadium II

Ved stadium II der det er gjort enkel hysterektomi anbefales utvendig strålebehandling mot bekkenet.

Alle pasienter i stadium II tilbys cellegiftbehandling etter operasjon med 6 kurer karboplatin og paklitaxel.

Behandling etter kirurgi ved stadium III-IV

Stadium IIIa: Cellegiftbehandling etter kirurgi.

Stadium IIIb med innvekst i bindevevet (parametriene): Det gis vanligvis cellegiftbehandling etterfulgt av kirurgi. Supplerende strålebehandling vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Stadium IIIb med spredningssvulster til skjeden: Individuell behandling. Kirurgi med total fjerning utføres hvis mulig, etterfulgt av cellegiftbehandling. Strålebehandling kan vurderes hvis svulsten ikke er mulig å fjerne kirurgisk.

Stadium IIIc: Hvis lymfeknutene vurderes å kunne fjernes fullstendig med kirurgi, innledes behandlingen med operasjon etterfulgt av cellegiftbehandling.

Stadium IV: Ved innvekst i blære eller endetarm samt ved påvist fjernspredning (lever, lunger eller skjelett) vurderes behandlingen individuelt. Ofte begynnes det med cellegiftbehandling, dersom pasientens allmenntilstand tillater det. Videre behandling i form av kirurgi eller strålebehandling avhenger av hvordan svulsten responderer på cellegiftbehandlingen og på sykdomsbildet. Ved hormonreseptorpositive svulster kan hormonbehandling også være aktuelt.