Strålebehandling ved bensarkom

Osteosarkom

Osteosarkomer er lite strålefølsomme, strålebehandling alene viser begrenset effekt. Strålebehandling har derfor en liten plass ved den primære behandlingen, men benyttes når radikal kirurgi ikke er mulig.

Ved svulst i reseksjonsflatene (intralesjonell kirurgi) eller ved svulster som ikke kan opereres vekk gis strålebehandling 2 Gy x 30 tilsammen 60 Gy. I enkelte tilfeller vurderes også tillegg av brakyterapi, spesielt for svulster i hode- og halsområdet. Utvendig strålebehandling, tilsammen 50-60 Gy, vurderes ved enkelte tilfeller av marginal kirurgi, det vil si liten avstand mellom svulst og friskt vev.

Ved kirurgisk vanskelig tilgjengelig svulst (hode/hals, ryggsøylen eller bekken) kan strålebehandling i kombinasjon med cellegiftbehandling og kirurgi gi bedre lokal kontroll. Doser over 50 Gy bør gis.

Senere i forløpet får noen pasienter spredning til lunge og skjelett som ikke kan opereres vekk. Mange av disse pasientene har nytte av lindrende strålebehandling, 3 Gy x 10–13 som ren smertelindring, eventuelt 2 Gy x 25–30 ved lang forventet levetid. Total lungebestråling er 1,5 Gy x 13.

Ewings sarkom

Ewings sarkom er følsom for stråle- og cellegiftbehandling. Alle pasienter skal ha cellegift som første behandling, og kirurgi som lokalbehandling er å foretrekke. Strålebehandling gis som tillegg til kirurgi ved knappe eller kontaminerte marginer, eller ved lokalisasjoner som ikke kan opereres vekk. Behandlingen gis i kombinasjon med cellegift.

Kondrosarkom

Kondrosarkomer er lite strålefølsomme, men lindrende behandling kan være nyttig. Vanskelig tilgjengelige svulster for eksempel på skallebasis kan være aktuelle for protonbehandling i utlandet.

Kordom

Ved kordom er kirurgi er primærbehandling. Svulster som ikke kan opereres bort kan strålebehandles, 2 Gy x 30–35. Protonbehandling kan også være aktuelt.