Oppfølging ved svulster utenfor CNS hos barn

Nevroblastom, Wilms' tumor, germinalcellesvulster og ondartede leversvulster

Ved nevroblastom, ondartet nyretumor hos barn (Wilms tumor), germinalcellesvulster og ondartede leversvulster følges de fleste barn i minst 10 år etter avsluttet behandling og gjerne gjennom puberteten. Barna følges dels for å avdekke tilbakefall, men like viktig er oppfølging med tanke på senskader etter behandlingen.

De to første årene kommer barna til bildediagnostisk undersøkelse hver tredje måned. Det tas ultralyd av buken og røntgen av lungene, mens noen må ta MR/CT. Man forsøker å unngå CT i kontrolloppfølging grunnet stråledosen. Etter 2 år blir det gradvis lengre intervall mellom kontrolltimene, og vanligvis avsluttes bildediagnostisk oppfølging etter 5 år.

Barn som har fått store doser cellegift som kan skade hjerte, nyre eller hørsel følges opp med undersøkelser 1., 5. og 10. år etter behandlingsavslutting. 

Rhabodmyosarkom

Etter avsluttet behandling for barn rhabdomyosarkom følges tett, spesielt i starten.

• Det første året etter avsluttet behandling går pasientene til kontroll hver 3. måned med klinisk undersøkelse supplert med bildediagnostiske undersøkelser i form av ultralydundersøkelse og MR/CT av hovedsvulstens område samt røntgenundersøkelse av lungene.
• Det 2. og 3. året etter avsluttet behandling kontrolleres de på samme måte hver 4. måned.
• Det 4. og 5. året etter avsluttet behandling kontrolleres de på samme måte en gang i året.

Pasientene følges med kontroller i minst 5 år. Ved mistanke om tilbakefall skal kontrollene suppleres med benmargsprøve og skjelettscinitgrafi.

Non-rhabdomyosarkom bløtvevsarkom

Oppfølgingen av non-rhabdomyosarkom bløtvevsarkom avhenger av svulsttype. I de fleste tilfeller er det vanlig med kontroll hver 3. måned i starten, gjerne med lokalMR, eventuelt ultralyd og røntgen av lungene.

Osteosarkom

Kontrollene etter behandling for osteosarkom bør innholde regelmessig vurdering av behandlingsresultat, om det er bedring av sykdommen og mulige seneffekter av behandlingen. Kontrollene er hyppigst rett etter avsluttet behandling:

• hver 3. måned de første 2 årene
• hver 4. måned i 2 år
• hvert halvår de neste 6 årene

Barnet følges med kontroller i minst 10 år. Kontrollene inneholder bildediagnostiske undersøkelser av lungene og hovedsvulstens lokalisasjonen. 80 % av tilbakefallene opptrer i lungene og kan kun helbredes så lenge de kan fjernes fullstendig. Spredningssvulster til  lungene gir ikke symptomer før de er svært store eller påvirker brysthinnen. For å oppdage eventuelle spredningssvulster til lungene så tidlig som mulig, er det viktig med jevnlige bildediagnostiske undersøkelser i form av røntgen eller CT-undersøkelser av lungene. Lokale tilbakefall forekommer mye sjeldnere og oppdages oftest fordi de gir symptomer, gjerne i form av smerter.

Seneffekter kan skyldes sykdommen, kirurgien eller cellegiftbehandlingen. Konsekvenser for muskel/skjelettsystemet, som funksjon eller utseende avhenger både av lokalisasjon og utbredelse av osteosarkomet, og av hvilken kirurgi som ble benyttet. Sykdom i hjertemuskelen er en fryktet komplikasjon av behandling av osteosarkom siden denne inneholder relativt høye doser av cellegiften doksorubicin. Det er derfor viktig med jevnlige kontroller av hjertefunksjonen resten av livet. Nyrefunksjonen kan reduseres på grunn av cellegiftene av cisplatin og ifosfamid, men dersom nyrefunksjonen er god like etter avsluttet behandling, er det liten sjanse for nyreskade senere. Det samme gjelder for hørselen som kan svekkes av cisplatin. Ifosfamid kan påvirke fruktbarheten. Senere (sekundær) kreftsykdom vil ramme cirka 3 % av de som er behandlet for osteosarkom i løpet av 10 år etter avsluttet behandling.

Ewing sarkom/PNET

Etter avsluttet behandling ved Ewing sarkom/pPNET følges pasientene tett med kliniske og bildediagnostiske kontroller:

• hver 3. måned i 3 år
• hver 4. måned i 2 år 
• hver 6. måned i 5 år

Det vil si at de følges med kontroller i 10 år etter avsluttet behandling. De bildediagnostiske undersøkelsene avhenger av svulstens lokalisasjon, men det er vanlig å kontrollere med MR og røntgen av lungene, eventuelt supplert med CT av lungene.