Akutt leukemi debuterer gjerne forholdsvis akutt med utvikling av symptomer over få dager til uker, av og til måneder. Ubehandlet har sykdommen vanligvis et stormende forløp og pasienten kan dø av infeksjon eller blødning i løpet av uker til få måneder.
Kronisk leukemi har en mer snikende debut enn akutt leukemi, og oppdages ganske ofte tilfeldig hos pasienter som er til rutinemessig legekontroll eller undersøkes og behandles for andre sykdommer.
Utredning
- Kartlegge klinisk veksthastighet av sykdommen
- Generell status med vekt på patologisk glandelsvulst og hepato-/splenomegali.
- Registrere om det har vært B-symptomer (vekttap, feber, patologisk nattesvette) eller andre allmennsymptomer.
- Urinprøve, urinstix
- Røntgen thorax tas rutinemessig ved alle typer leukemi
Hjørnestenen i diagnostikken er morfologisk diagnostikk ved hjelp av May Grünwald/Giemsa-farget blod- og benmargsutstryk, eventuelt supplert med benmargsbiopsi.
Supplerende undersøkelser som cytokjemiske farginger og immunfenotyping er nødvendig i tvilstilfeller, der en ekstakt diagnose er avgjørende for korrekt behandling. Dersom behandlingen er intensiv og potensielt kurativ er en eksakt diagnose helt avgjørende for pasientens fremtid.
Cytokjemisk undersøkelse av benmargsceller og i økende grad molekylærgenetiske undersøkelser er viktig i vurderingen av pasientens prognose og behandlingsvalg.
Ved mistanke om akutt leukemi hos en pasient under 60–70 år bør regionsykehus kontaktes umiddelbart med tanke på overflytting til øyeblikkelig-hjelp-utredning og behandlingsstart.
Diagnostikk ved: