Strålebehandling ved non-Hodgkin lymfom

Non-Hodgkin lymfom er en gruppe av mange forskjellige former for lymfekreft. En kan vanligvis gruppere disse i to hovedgrupper, lavgradige/indolente non-hodgkin lymfomer og høygradige/aggressive non-Hodgkin lymfomer.

Lavgradig non-Hodgkin lymfom

For lavgradige (follikulære lymfomer grad 1-2, marginalsone lymfomer og lymfocytære lymfomer) vil noen få pasienter ha disse sykdommene i lokaliserte stadier (uten spredning). Disse pasientene kan få strålebehandling mot områdene der lymfekreften sitter og slik behandling kan være helbredende. De får vanligvis 24 Gy. De fleste pasienter med lavgradige lymfomer har likevel mer utbredte sykdom enn hva en kan helbrede med strålebehandling. Hos disse vil strålebehandling gis i enkelttilfeller, spesielt om annen behandling ikke har gitt ønskede resultater eller ikke kan brukes. Behandlingen gis da kun som lindrende behandling for å begrense plager av voksende lymfekreft. Stråledosen kan variere, mellom 4 Gy og 30 Gy er vanligst.

Høygradig non-Hodgkin lymfom 

For høygradige (diffust storcellet B-celle lymfom, mantelcelle lymfom, Burkitts lymfom og de fleste former for T-celle lymfom) vil helbredende behandling i hovedsak bestå av cellegift. Strålebehandling gis vanligvis etter cellegift og kun hos utvalgte pasienter. Noen pasienter med tidlige stadier av sykdommen kan få strålebehandling etter 3 til 6 kurer med cellegift, og da vanligvis mot de områder der kreften ble påvist ved diagnose. For pasienter med avanserte stadier vil strålebehandlig kunne brukes etter 6 til 8 kurer med cellegift og da mot mindre områder som en antar kan gi opphav til tilbakefall. Strålebehandling kan også gis som lindrende behandling der cellegift ikke lenger kan brukes eller ikke har gitt ønsket resultat. I de alle fleste tilfeller er det i dag mest vanlig å gi mellom 30 og 40 Gy.