På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Tilbake

Utvendig strålebehandling av prostata

Strålebehandling for prostatakreft kan i mange tilfeller helbrede pasienten, på samme måte som operasjon, og det er per 2022 ingen sikker forskjell på resultatet av de to behandlingsformene. Som i all annen kreftbehandling kan man på forhånd ikke si noe om behandlingsresultat på  enkeltpersonnivå, kun på gruppenivå. Noen pasienter velger selv fritt mellom disse to behandlingsalternativene, men enkelte er mere egnet-, eller uegnet, for et av dem og anbefales et alternativ.

Ved utvendig strålebehandling mot prostatakreft med håp om kurasjon gir man ved Oslo Universitetssykehus nå som regel 20-, 29- eller 33 strålebehandlinger mot prostata avhengig av sykdomsegenskapene vurdert ut fra størrelse, PSA blodprøveverdi og kreftcellenes aggressivitet i vevsprøve. Du får én behandling om dagen, men ikke lørdager, søndager eller helligdager, slik at behandlingsperioden blir fra 4 uker til 6,5 uker. Avhengig av utbredelsen får en del også  strålebehandling mot sædblærer og lymfeknuter i bekkenet.

Antallet behandlinger har blitt lavere de siste årene fordi stråleteknologien og kunnskap om  påvirkning av kreftceller og normalvevsceller (vevet rundt det organet som bestråles) har øket. Man gir i stedet noe høyere dose hver dag. Behandlingsresultatet ved dette er minst like bra, bivirkningene er ikke større og behandlingstiden for pasienten er kortet ned med opptil flere uker. Antallet behandlinger vil trolig bli enda lavere på sikt.

Prinsippet for utvendig strålebehandling er at ioniserende stråling med gjennomtrengende fotoner i tilstrekkelig høye doser bremser cellevekst og dreper ondartede celler. Behandlingen gis med daglige doser over tid for å skåne normalcellene i vevet rundt prostata. Normale celler kan som regel  reparere uønskede stråleforandringer bedre enn kreftcellene. Det er derfor ikke ønskelig med mange  pauser i behandlingen.

Hormonbehandling i tillegg til strålebehandling vurderes individuelt, men er aktuelt for mange  pasienter. Anbefaling om dette avhenger både av sykdomsutbredelsen, andre sykdomstilstander hos pasienten og pasientens egne valg.

Hvordan forbereder jeg meg?

Gullkorn

Noen uker før oppstart av strålebehandlingen vil du bli innkalt til innleggelse av 3 gullkorn i  prostatakjertelen. Dette gjøres slik at strålebehandlingen kan gis mer presis. Man kan da fininnstille strålefeltet fra dag til dag. Innleggelsen av gullkornene foregår ved din lokale urologiske  avdelingene, som regel også for de som er utredet hos avtalespesialist (privat).  

Tarmtømming

Det er av stor betydning at ikke tarmen er utspilt ved planlegging og behandling. Derfor er det ønskelig at du bevisst prøver å tømme tarmen mest mulig før du kommer til behandling. Unngå å spise belgfrukter som erter, bønner eller lignende. Dersom du er plaget med treg mage, forstoppelse eller mye luft bør du benytte avføringsmiddel som Movicol®, Vi-siblin® eller flytende parafin i minimum én uke før planleggingen. Sukkerholdige avføringsmidler (laculolse med flere) bør ikke benyttes. Avføringen bør være myk under strålebehandlingen.

Drikkeregime

Vi anbefaler at du passer på å drikke minst 1 ½- 2 liter væske, fortrinnsvis vann, hver dag de siste tre dagene før CT/MR timen. Undersøkelsesdagen tømmer du blæren cirka en time før du skal starte undersøkelsene for planlegging av strålebehandlingen.

Behandlingsdagene kan du drikke som vanlig om morgenen. Du tømmer blæren cirka en time før behandlingstart. En halv time før hver behandling drikker du to glass vann tilsvarende 200–300 ml. Unngå kaffe eller te de siste timer før behandlingen. Prøv å unngå å tømme blæren før behandlingen er ferdig. Dett er imidlertid viktig at du ligger avslappet under strålebehandlingen og ikke må knipe på grunn av vannlatningstrang. Blir det et problem må du si i fra til personalet.

Forholdsregler før og under behandling

  • Drikk minst 1 ½ til 2 liter væske daglig. 
  • Inntak av sitrusfrukter og fruktsyreholdig drikke kan forsterke svie ved vannlatingen, noe som er en relativt vanlig bivirkning.
  • Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Røyking vil føre til at svulsten får mindre surstoff og kan dermed redusere effekten av behandlingen. Det er derfor viktig at du 
    unngår røyking, spesielt i de ukene du får strålebehandling og selvfølgelig helst på permanent  basis.   
  • Alkohol og kaffe virker vanndrivende og bør begrenses underveis i strålebehandlingsperioden.  
  • Strålefeltene skal være rene og tørre før hver behandling. Fuktighetskrem må aldri brukes før behandling da dette vil kunne forsterke bivirkningene på hud og slimhinne. Etter hver strålebehandlingen kan fuktighetskrem anvendes i strålefeltet hvis nødvendig. Snakk med stråleterapeutene hvis dette er aktuelt.
  • Klær av bomull eller silke anbefales for å redusere irritasjon i huden. Gnissing kan øke sårhet i strålefeltet. Unngå bruk av tape i strålefeltet, da det kan irritere og rive med hud så det blir sår.
  • Alternativ medisinsk behandling og antioksidanter i pilleform kan muligens påvirke effekten av strålebehandlingen, og vi anbefaler derfor at slik behandling ikke pågår i strålebehandlingsperioden.

Hvordan foregår behandlingen?

Før strålebehandlingen må stråleområdet (strålevolumet) nøye planlegges. Du vil gjennomgå en CT undersøkelse og som regel også MR-undersøkelse som benyttes til dette. CT og MR gir en  billedframstilling av området som skal ha strålebehandling. Behandlingen (doseplanen) blir individuelt tilpasset for hver enkelt pasient. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet  får riktig stråledose og at naboorganene ikke får større dose enn ønskelig. Ved CT-undersøkelsen blir  det tatovert 3 små prikker på huden på størrelse med et knappenålshode, dette kjennes som et  nålestikk. Disse tatoveringspunktene brukes til å sikre at du ligger likt under hver behandling. Det vil  også bli gjort noen markeringer på huden din med tusj.

For at strålene skal treffe på nøyaktig samme sted ved hver behandling, er det viktig at du ligger i  samme stilling og helt i ro. Det er derfor viktig at du er komfortabel med måten du ligger på under CT-undersøkelsen – det er slik du skal ligge ved alle dine påfølgende behandlinger. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at man vurderer beroligende og/eller smertestillende medikamenter. Bildeundersøkelsen på forhånd tar som regel lenger tid enn selve behandlingen.

Selve strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Du ligger på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av tatoveringsmerkene og de markeringene som du fikk på CT-undersøkelsen. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og  behandlingen blir styrt av stråleterapeutene på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet med mikrofon og høyttaler. Du vil høre en  sterkere lyd fra maskinen mens strålingen pågår. 

Alle pasienter som får strålebehandling får tilsyn av stråleterapeut eller strålesykepleier underveis, og konsultasjon eller telefonsamtale med lege ved avslutning av behandlingen. Det er da anledning til å ta opp alle spørsmål vedrørende behandlingen og fornye resepter, primært de som er kreftrelatert. Skriv gjerne huskelapp.

Hvis det oppstår problemer underveis ber vi om at du gir beskjed til personalet ved stråleavdelingen. Når du får strålebehandling representerer du ikke noen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås  andre  også barn og gravide – akkurat som før.  

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde).

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling 10 til 20 minutter.

Oppfølging etter avsluttet behandling

Etter behandlingen vil både din fastlege og lokalsykehuset få en tilbakemelding fra oss i form av  kopi av notat om behandlingen.

Du vil få en telefonkonsultasjon cirka 3 måneder etter avsluttet behandling. Avhengig av din kreftsituasjon og bosted vil videre oppfølging foregå i regi av fastlege, lokal urolog/onkolog eller ved kreftpoliklinikken ved sykehuset. Ofte er det telefonkonsultasjoner som kan være enten med  lege eller spesialsykepleier. PSA blodprøve kontrolleres med 3–6 måneder intervall etter endt  behandling. Dette besluttes ved oppfølgingskontroll.

Fortløpende verdier av PSA tatt under behandlingen er til å begynne med lite representative for hvordan behandlingen virker. Av og til kan PSA-verdien til og med stige i første del av behandlingen som tegn på at skadede (kreft)celler slipper PSA ut i blodbanen. Dersom du ikke har fått hormonbehandling vil PSA synke gradvis, og det kan ta det ta opptil et år før du får den laveste målte verdien. Vi er opptatt av den laveste verdien, og ikke tiden til dette. 

Bivirkninger det kan være nyttig å vite om i forbindelse med strålebehandlingen

Bivirkninger under strålebehandlingen kan ikke unngås. Vi skiller mellom kortsiktige og langsiktige  bivirkninger. De kortsiktige bivirkningene vil avta gradvis og blir som regel borte etter hvert. Dette gjelder for de aller fleste. De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter første behandling, men gjerne mot midten/slutten av behandlingsperioden. Det er viktig å understreke at  ikke alle får de samme bivirkningene, og graden av bivirkninger kan variere.

Kortsiktige bivirkninger

  • Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Noen trenger ekstra søvn og  hvile. Du orker kanskje ikke like mye som før, men prøv å holde deg mest mulig i aktivitet. Det er, med visse forbehold, ingen grunn til å stoppe eventuell trening som du driver med, men lytt  til kroppen. Intensitet og varighet må kanskje justeres ned. 
  • Du kan få økt vannlatingstrang og følelse av svie i urinrøret. Dette gjelder også om natten og mange pasienter må etter hvert opp med 1–2 timers mellomrom. Dette er meget vanlig og skyldes prostatas og urinrørets reaksjon på behandlingen. Hvis svien øker er det viktig å gi  beskjed slik at du kan få utelukket infeksjon i urinveiene og enkelte må vurderes for smertestillende tabletter. Det kan av og til bli vanskeligere å late vannet. Det finnes medikamenter som kan lette tømningen av urin for endel (Tamsulosin®, Vesicare® og  Toviaz®). 
  • Fra endetarmen kan du etter hvert føle noe ubehag med falsk avføringstrang, økte mengder  luft og løsere konsistens. Hvis det utvikles diaré med to til tre løse avføringer pr. dag bør du justere kosthold. Det er da viktig å  unngå melkeprodukter (yoghurt er tillatt), større mengder frukt og grønnsaker (eksempelvis  plommer og kål). Det finnes medikamenter som kan brukes mot diaré hvis justering av kosthold ikke er tilstrekkelig. Loperamid®/Imodium ®tabletter fås kjøpt reseptfritt på apoteket.
  • Svie i endetarmsåpningen forekommer ofte. Sporblødninger med litt friskt blod forekommer også av og til. Det er viktig med god hygiene. Bruk eventuelt fuktig toalettpapir. Vask med mild såpe etter hver avføring.
  • Hudreaksjoner kan oppstå i varierende grad under- og etter strålebehandling, men er ikke like hyppig som for endel år siden på grunn av bedre stråleteknikk. Daglig rengjøring av huden i strålefeltet anbefales, og du kan dusje eller vaske deg som vanlig. For å irritere huden minst mulig bør du bruke lunkent vann og lavt trykk på dusjen. Ikke skrubbe eller gni. Bruk  uparfymert såpe. Klapp huden tørr, eller la huden lufttørke, suppler eventuelt med hårføner på vanlig lufttemperatur.  
  • Noen pasienter merker økt stivhet i hoftene. Dette vil gå over av seg selv, og sannsynligvis raskere ved fysisk aktivitet. 

Langsiktige bivirkninger

Pasienter med diabetes og/eller hjerte- og karsykdom kan være mer disponert for bivirkninger. All strålebehandling av prostatakreft kan medføre risiko for varige bivirkninger fra urinveier og endetarm. Hos noen pasienter kan hyppigere vannlating vedvare som tegn på mindre blærevolum. Litt blod i urinen kan forekomme, i tillegg til eventuell svie.

Avføringen kan fortsette å være løs og noen opplever dårligere funksjon av endetarmens lukkemuskel. Hvis man merker dette, anbefales det at man driver med regelmessige knipeøvelser. Sporblødninger i avføringen kan forekomme, hos noen også litt slimproduksjon. I sjeldne tilfeller  kan det bli mere alvorlig blødning.

Dersom du får hormoner sammen med strålebehandlingen, vil seksualfunksjonen (evnen til ereksjon potens) være utslukket som følge av det. Seksuell lyst (libido) vil påvirkes i varierende grad; fra  totalt fravær til lite endring. Seksualfunksjonen vil komme tilbake hos noen etter at hormonbehandlingen avsluttes, men sjeldnere hvis ereksjonen er dårlig på forhånd, og jo eldre man er.

Hos pasienter uten hormonbehandling kan ereksjonssvikt inntreffe gradvis i tiden etter avsluttet strålebehandling. For å motvirke dette bør seksuell aktivitet opprettholdes regelmessig etter avsluttet behandling. Seksuell aktivitet kan utøves som normalt i behandlingsperioden, men utløsningen kan  være smertefull. Obs! Bruk prevensjon i minst 6 måneder hvis partner er i alder hvor barn kan unnfanges. Etter behandlingen vil de fleste legge merke til at sædvolumet vil minske. Det er sannsynlig at fruktbarheten blir sterkt redusert eller helt borte, og hvis man har barneønske etter behandlingen må det foretas nedfrysning av sædceller (kun aktuelt for menn under 55 år).