På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Tilbake

Livmorhalskreft

Årlig rammes cirka 300 kvinner av livmorhalskreft i Norge og gjennomsnittsalder ved diagnose er 52 år.

Livmorhalskreft deles inn i 4 stadier (utbredelse):

  • Stadium I: Svulsten er kun lokalisert i livmorhalsen.
  • Stadium II: Svulsten er vokst utenfor livmorhalsen til støttevevet omkring eller til øvre del av skjeden.
  • Stadium III: Svulsten har vokst fast til bekkenveggen eller til nedre del av skjeden.
  • Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urinblæren, inn i endetarmen, eller den har spredt seg til andre steder i kroppen.

Hvilke symptomer har sykdommen?

Tidlig stadium gir sjelden symptomer.

De vanligste symptomene er:

  • blødningsforstyrrelser og blødning etter samleie
  • blodig utflod
  • underlivssmerter/magesmerter
  • allmennsymptomer 

Hva forårsaker sykdommen?

Vi kjenner i dag ikke årsaken til livmorhalskreft. Infeksjon med humant papillomavirus (HPV) har vist seg å være en viktig faktor i utviklingen av livmorhalskreft.

Hvordan stilles diagnosen?

Gynekologisk undersøkelse gjennomføres i lett narkose med vurdering av svulstens størrelse og utbredelse. Det vil bli tatt en vevsprøve (biopsi) fra livmorhalsen. Samtidig gjøres cystoskopi, som er en undersøkelse av urinblæren.

Tilleggsundersøkelser:

  • MR-undersøkelse av magen og bekkenet
  • CT av lungene, magen og bekkenet
  • PET undersøkelse eventuelt

Disse tilleggsundersøkelsene gjøres for å kartlegge sykdomsutbredelse før man kan bestemme den beste behandlingen.

Hvordan behandles sykdommen?

Når det gjelder behandling av livmorhalskreft, er det helt avgjørende hvilket stadium sykdommen befinner seg  på og hvor stor svulsten er.

Følgende behandlingsmetoder brukes i dag:

Kirurgi (stadium I )

Ved konisering fjernes en liten bit av livmorhalsen. Operasjonen gjøres når det er begynnende kreftutvikling på livmorhalsen.

Trakelektomi er fertilitetsbevarende kirurgi. Dette er en operasjon som tilbys unge kvinner hvor svulsten er mindre enn 2 cm og begrenset til livmorhalsen. Først fjernes lymfeknutene i bekkenet ved en "kikkhullsoperasjon" (laparaskopi). Dernest fjerner man det meste av livmorhalsen. Denne operasjonen gjøres via skjeden. Det settes på et slags bånd (cerclage) omkring gjenværende del av livmoren. Ved eventuell fødsel senere, må barnet forløses med keisersnitt. Denne operasjonsmetoden er relativt ny. Hensikten med denne form for operasjon er å bevare evnen til å føde barn

Wertheims operasjon er det vanligste kirurgiske inngrepet ved livmorhalskreft. Livmoren, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden, blir operert bort. I tillegg fjernes lymfeknutene i bekkenet. Denne operasjonen er aktuell når svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen. Operasjonen kan utføres enten som åpen kirurgi eller "kikkhullsoperasjon" (laparoskopi eller robot-kirurgi).

Kirurgi + cellegift (stadium I-II)  

Cellegift (kjemoterapi, cytostatika) gis noen ganger når svulsten er stor, men hvor man tror den kan reduseres med cellegift for så å fjernes ved operasjon etterpå. Etter 3 cellegiftkurer utføres Wertheims operasjon. Det kan bli aktuelt med strålebehandling etterpå avhengig av operasjonsresultatet.

Strålebehandling + cellegift (stadium II-IV)

Hvis svulsten har vokst utenfor selve livmorhalsen, er stråling den vanligste behandlingsformen. Ved strålebehandling benyttes en kombinasjon av utvendig og innvendig stråling. Strålebehandling kan også gis hos noen der svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen, men hvor operasjon er frarådet på grunn av høy alder eller av annen årsak. Det gis cellegift (cisplatin) en dag per uke under strålebehandlingen.

    Hvordan er forløpet?

    Hvordan forløpet vil arte seg er individuelt i forhold til sykdomdsutbredelsen. Behandlingsperioden kan strekke seg over flere måneder dersom man gjennomgår både kirurgi og strålebehandling.