Kirurgisk fjerning av hypofysesvulst gjennom nesen

De fleste hypofysesvulster kan opereres med transsphenoidal tilgang, det vil si at kirurgen går inn med et endoskop i nesen og gjennom sinus sphenoidalis, kilebensbihulen som ligger like foran hypofysen. Formålet med inngrepet er å fjerne svulsten, avlaste synsnerven og synsnervekrysningen og bevare hypofysefunksjonen. Unntaksvis må de største hypofysesvulstene opereres gjennom en åpning i nederste del av pannen (subfrontal kraniotomi).

Svulstens konsistens og utbredelse ut over hypofysegropen har betydning for hvor mye av svulsten som kan fjernes. De fleste hypofysesvulster er bløte. Operasjonsmetoden er skånsom for hjernen, gir god tilgang til svulsten og har lav komplikasjonsrisiko.

Vekst av svulsten og selve operasjonen kan medføre hypofysesvikt, men det er relativt sjelden at pasienten får hypofysesvikt som følge av inngrepet dersom hypofysefunksjonen er normal før operasjonen.

Før operasjon gjøres alltid en hormonutredning, synsundersøkelse og MR av hypofysen. Ved hormonsvikt korrigeres dette med å gi pasienten hormontilskudd før inngrepet.

Indikasjoner for å utføre inngrepet:

• svulster (unntatt prolaktinomer) som løfter og presser på synsapparatet
• svulster som produserer hormonene veksthormon (akromegali/gigantisme), ACTH (Cushings sykdom) eller tyroksin (tyreotoksikose).
• prolaktinomer som ikke skrumper ved medikamentell behandling

Beskrivelse av fjerning av hypofysesvulst

Pasienten ligger på rygg. Inngrepet gjøres i narkose. Det settes lokalbedøvelse i neseskilleveggen. Under operasjonen gis antibiotika forebyggende for å forhindre infeksjon.

Et endoskop føres inn gjennom det ene neseboret og opp kilebensbihulen foran hypofysen. Hypofysegropen åpnes og senehinnen (den ytterste hjernehinnen) inn til svulsten åpnes. Det tas frysesnitt og vevsprøver av svulstvevet for histologisk undersøkelse. Deretter skrapes svulsten forsiktig ut. Avslutningsvis stanses blødninger og det legges et kunstig materiale på innsiden av senehinnen, dette som fungerer som en erstatning for hjernehinnen og lukker området. Kilebensbihulen fylles deretter med en steril, vannoppløselig gelatinsvamp som suger opp væske og tar opp eventuelle småblødninger.

Det tas blodprøver for å måle nivået av kortisol i blodet morgenen etter det kirurgiske inngrepet. Ved behov får pasienten kortisonbehandling. Etter operasjonen observeres også syn, om det er lekkasje av ryggmargsvæske (hjernevæske) fra nesebor, og drikke- og urinmengde.

Pasientene ligger på avdelingen i 2 dager etter operasjon, før overflytning til lokalsykehuset.

Kontroll gjøres etter 3 måneder. Kontrollen omfatter hormonundersøkelse, synsundersøkelse og MR. Pasienten blir videre fulgt opp med hormonundersøkelser/hormontilskudd og MR-kontroller.

Omkring 20 % av pasientene vil få gjenvekst av svulsten og trenger ny operasjon. Pasienter som blir operert gjentatte ganger vil bli vurdert for strålebehandling.

Komplikasjoner som kan oppstå:

• ryggmargsvæskelekkasje fra nese/svelg
• diabetes insipidus
• blødning
• synsnerveskade
• infeksjon (hjernehinnebetennelse)