Medikamentell behandling av kreft i urinblæren kan enten gis direkte i blæren i form av skyllinger (BCG/cellegift) eller som systembehandling med cellegift.
Innsetting av BCG og cellegift i blæren kan anvendes ved karsinom in situ, eller for å forebygge nye tilbakefall etter fjerning av tilbakevendende, overfladiske (ikke-infiltrerende) svulster (≤ T1).
Blæreskylling med BCG
BCG-skylling har de siste tyve årene vært dominerende ved innsetting av medikamenter lokalt i blæren. BCG-skyllinger er en immunologisk behandling, det vil si behandling som påvirker kroppens infeksjonsforsvar. BCG (Bacillus Calmette-Guerin) er svekkede tuberkelbakterier som kroppen tolererer. Når dette settes inn i blæren skjer en immunreaksjon i overflatevevet, som gjør at blæresvulstene skrumper inn og forsvinner. Det gis som en 6-ukers kur, samt en 3-ukers vedlikeholdskur. Det gis en behandling per uke. Eventuelt gis det videre vedlikeholdskurer i 3 år.
Blæreskylling med cellegift
Innsetting av cellegift, med målsetning å redusere frekvensen av tilbakefall, har også vært benyttet som behandling i mange år. Effekten har vært varierende. Per i dag utføres skyllinger med cellegift hovedsaklig som tilleggsbehandling i forbindelse med fjerning av overfladiske blæresvulster (TUR-B), og da som en engangsbehandling i forbindelse med kirurgiavslutningen.
Enkeltinstillasjon av cellegift (epirubicin eller mitomycin C) gjøres umiddelbart etter TUR-B ved alle papillære overfladiske svulster. Dette reduserer frekvensen av tilbakefall med cirka 50 % i en 2-årsperiode. Medikamentet settes inn via et kateter gjennom urinrøret inn til blæren. Kateteret stenges i 1-2 timer og åpnes deretter. Hvis pasienten får ubehag, som smertefull trang til å tømme urinblæren, kan det gis lindrende medikamenter.
Cellegiftbehandling i blæren vurderes ved:
- tilbakevendende lavgradige (grad 1-2) svulster
- ikke-tolererbare bivirkninger ved BCG
- manglende effekt av BCG ved ikke-infiltrerende papillære svulster
- forhold som taler mot behandling med BCG
På grunn av gunstigere tolerabilitet overveies cellegiftbehandling fremfor BCG hos spesielt gamle pasienter, der man ikke åpenbart har behov for den langsiktige effekten av BCG.
Les mer...
Systemisk cellegiftbehandling ved muskelinfiltrerende blærekreft (uten spredning)
Systemisk cellegiftbehandling har vært forsøkt før og etter kirurgi. Cellegiftbehandling før kirurgi har vist overlevelsesgevinst ved muskelinfiltrerende blærekreft (T1-T4a). Vanligvis gis cisplatin og gemcitabin. Hos utvalgte pasienter gis høydose MVAC (metotreksat/vinblastin/doksorubicin/cisplatin). Pasientens allmenntilstand og nyrefunksjon skal imidlertid alltid tas i betraktning. Cellegift før operasjon er ikke anbefalt ved nedsatt funksjonsstatus (PS=2) og/eller kraftig redusert nyrefunksjon.
Ved lokalavansert sykdom (lokal spredning) kan cellegiftbehandling gis i forkant av operasjon for å redusere en svulst som i utgangspunktet ikke kan fjernes kirurgisk. Etter radikaloperasjon ved påvist spredning til nærliggende lymfeknuter, kan cellegiftbehandling etter operasjon overveies, fortrinnsvis innenfor rammen av en klinisk studie.
Systemisk cellegiftbehandling ved spredning
Systemisk cellegiftbehandling ved blærekreft har nok ikke gitt de resultater man har håpet på, men det er klare holdepunkter for å overveie cellegiftbehandling ved spredning, i tillegg til utprøvende kombinasjonsbehandling med kirurgi, cellegift og stråling.
Svulster av overgangsepiteltype vil være moderat følsomme for forskjellige typer cellegifter som gis alene. Ved kombinasjonskurer kan man oppnå bedre effekt. Den mest brukte kombinasjonsbehandlingen ved Oslo Universitetssykehus i dag er cisplatin og gemcitabin.
Bivirkninger
Bivirkningene er benmargshemming med fare for svekket immunforsvar, samt kvalme og håravfall. Cisplatin er også skadelig for ørene/hørselen og nyrene. Hjerte- og nyresvikt taler ofte mot behandling med cisplatin på grunn av væskebelastning under kurene, samt påvirkning på nyrene. Ved nedsatt nyrefunksjon erstattes i enkelte tilfeller cisplatin med karboplatin.