KREFT MED UKJENT UTGANGSPUNKT
Kreft med ukjent utgangspunkt vil si at det er påvist spredningssvulster, men primærsvulsten (modersvulsten) er ikke funnet. Årsaken til dette kan ha forskjellige forklaringer. Symptomer avhenger av spredningssvulstenes beliggenhet. Prognosen er dårlig, men forekomsten av tilfeller med ukjent diagnose er redusert en god del de siste 20 årene.
Ved kreft med ukjent utgangspunkt er det påvist spredning, men modersvulsten er ikke identifisert etter at det er gjort:
- sykehistorie, pasientens og eventuelt pårørendes eller andres beskrivelse av hvordan sykdommen har utviklet seg.
- klinisk undersøkelse
- histologiske undersøkelser
- blodprøver inklusive tumormarkører
- bildediagnostiske undersøkelser
Begrepet origo inserta kan brukes i stedet for kreft med ukjent utgangspunkt, mens i litteraturen er det vanlig å benytte begrepet CUP (metastic cancer of unknown primary site).
Kreft med ukjent utgangspunkt står for 3 til 5 % av alle ondartete sykdommer, og utgjør under 1 % av alle krefttilfeller hos barn.
Pasientgruppen er heterogen og det er store variasjoner med hensyn til sykdomsbilde og hvilken histologi svulsten har. Vanligste lokalisasjoner for påviste spredning er:
- lymfeknuter (36 %)
- buken (20 %)
- lunge og lungehinnen (9 %)
- sentralnervesystemet (8 %)
Forekomst
I Norge er forekomsten av tilfeller med diagnosen ukjent utgangspunkt redusert fra 770 pasienter i år 2000 til 297 nye tilfeller i 2020. I 2022 ble det registrert 372 tilfeller av kreft med ukjent utgangspunkt, 172 menn og 200 kvinner.
Median alder er cirka 60 år.
Aldersspesifikk forekomst av kreft med ukjent utgangspunkt, 2016–2020.
Kilde: Kreftregisteret
Forekomst av kreft med ukjent utgangspunkt, 1961–2020.
Kilde: Kreftregisteret