Oppfølging ved testikkelkreft

Målet med en god oppfølging er å oppdage et eventuelt tidlig tilbakefall, overvåke og behandle bivirkninger forårsaket av cellegift og tilby støtte og veiledning når det gjelder emner som for eksempel ufrivillig barnløshet og hormonsvikt. Hyppigheten av kontrollene er avhengig av stadium og behandlingen pasienten har fått. Ved siden av røntgenundersøkelser og blodprøver, er grundig medisinsk undersøkelse av gjenværende testikkel og overfladiske lymfeknutestasjoner viktig.

De fleste tilbakefall ved testikkelkreft kommer i løpet av de første 1 til 2 år etter primærbehandlingen, men noen få utvikler tilbakefall etter 3 til 4 år eller senere. Pasienter med non-seminom som har fått cellegift, kan utvikle langsomtvoksende teratomer (modne teratoide svulster), særlig på bakre bukvegg. Modne teratomer er ikke påvirkelig av cellegift eller strålebehandling. Teratomkomponenter ved sykdom med spredning krever livslang oppfølging.

Pasienter som har fått fjernet begge testiklene trenger testosteronbehandling gjennom hele livet. Det gjøres sædanalyse av alle pasienter som ønsker det, ett år etter avsluttet behandling.

Etter behandling for testikkelkreft følges pasienter opp inntil 10 år ved en kreftpoliklinikk med påvisning av tilbakefall som hovedmålsetning. Undersøkelse av gjenværende testikkel er obligatorisk. Svulstutvikling i gjenværende testikkel kan forekomme hos 2-5 % av pasientene. Kartlegging og eventuelt behandling av senfølger som skyldes behandlingen, er også viktig ved disse kontrollene.

Ved den siste kontrollen ved kreftpoliklinikk får pasienten utlevert et dokument som beskriver behandlingen. Samtidig angis eventuelle helserisiki som er typiske for pasienter som overlever testikkelkreft og som kan reduseres med forebyggende tiltak. Helsekontrollene og nødvendige tiltak overlates til pasientens fastlege. Målsetningen med helsekontrollene hos fastlegen er å forebygge, utrede og behandle senfølger forbundet til testikkelkreftbehandling.

De vanligste senbivirkningene er:

• Hjerte- og karsykdom. Behandling med cisplatinbasert cellegiftbehandling øker risiko for hjerte- og karsykdom
• Nedsatt funskjon av testiklene (hypogonadisme). Opptil 20% opplever testosteronmangel. Redusert lyst, ereksjonssvikt og energiløshed er vanlige symptomer. Erstaningsbehandling med testosteron vurderes ved uttalte symptomer. Etter fjerning av begge testikler og ved lave testosteronnivåer etter behandling av CIS (Karsinom in situ), er livslang testosteronbehandling nødvendig.
• Ufrivillig barnløshet. Unormale forhold ved sædkvaliteten forkommer hyppig hos pasienter som har testikkelkreft. I tillegg kan cellegift og strålebehandling påvirke fruktbarheten og kjønnshormoner i negativ retning.  Derfor skal det før behandling tas prøver for å vurdere kjønnshormoner (testosteron, LH, FSH og SHBG) og det skal gjøres sædanalyse. Nedfrysing av sæd skal tilbys. Hvis pasienten ønsker å fryse ned sæd, skal dette helst gjøres før fjerning av testiklene, men uansett før cellegiftbehandling. Resultater fra en stor nasjonal etterkontroll av menn tidligere behandlet for testikkelkreft har vist at fertiliteten blir gradvis dårligere med økende behandlingsintensitet, men selv blant menn som hadde fått høye doser cisplatin (mer enn 850 mg) hadde nesten halvparten blitt fedre uten bruk av frosset sæd.
• Retrograd ejakulasjon (sæduttømming i urinblæren) kan forekomme hos enkelte menn etter operativ fjerning av lymfenuter på bakre bukvegg, men andelen er betydelig redusert etter at nervesparende operasjonsteknikk ble innført. For menn som ønsker å bli fedre kan behandling med Rinexin® eller Tofranil® [imipramin, uregistrert preparat]) være et alternativ.
• Nyreskade
• Nevrologiske bivirkninger
• Påvirkning av hørsel
• Lungeproblemer
• Senere utvikling av kreft (særlig i mage- og tarmområdet)

Kontroller hos fastlege

2 til 3 år etter avsluttet oppfølging hos kreftspesialist anbefales regelmessige helsekontroller hos fastlegen. Deretter anbefales kontroll hvert 2 til 3 år, oftere hos pasienter med sykdomsfunn.

Disse kontrollene bør omfatte:

• Sykdomshistorie med henblikk på symptomer på hjerte- og karsykdom
• Måling av blodtrykk, høyde/vekt (BMI), midjeomkrets
• Blodprøver
  • Fastende lipidstatus (total kolesterol, HDL og LDL-kolesterol, triglyserider)
  • Glukose (blodsukker)
  • Testosteron
  • LH
• Råd om livsstil med fokus på røyking, kosthold og fysisk aktivitet
• Medikamentelle tiltak etter retningslinjer som ved forebygging av hjerte- og karsykdommer
• Start av testosteronbehandling ved nedsatt funksjon av testiklene, eventuelt i samråd med spesialist i endokrinologi