Ved behandling av testikkelkreft benyttes kirurgi, cellegift og til dels strålebehandling. Behandlingen forutsetter et tett samarbeid mellom kreftlege (onkolog), spesialister innen urinveisykdommer (urolog) og sykdomslære (patolog) samt røntgenlege (radiolog). Valget av behandling avhenger av om diagnosen er seminom eller non-seminom, hvilket stadium sykdommen er i og hvor utbredt den er. I tillegg er nivået på tumormarkørene AFP og hCG i blodet av betydning for behandlingsvalg.
Alle pasienter som har testikkelkreft fjerner testikkelen operativt før annen behandling settes i gang.
Etter å ha fjernet testikkelen kan det være aktuelt med tilleggsbehandling i form av cellegift eller strålebehandling.
Ved lokalisert tilbakefall eller ved liten spredning i nærliggende område, kan også tilleggsbehandling i form av kirurgi eller strålebehandling vært et alternativ. Pasienter med non-seminom og lymfeknutespredning til bakre bukvegg gjennomgår rutinemessig fjerning av disse lymfeknutene (retroperitonealt glandeltoalett) 4–6 uker etter avsluttet cellegiftbehandling.
Ved seminom og non-seminom stadium I med lav risikoprofil er det ingen behandling etter operativ fjerning av testikler, kun hyppige kontroller.