Årsaken til at hjernesvulst oppstår er for de aller fleste ukjent. Hos en liten andel av personene som får hjernesvulst kan man påvise risikofaktorer som kan være arvelighet eller at man har vært eksponert for stråling. Utvikling av hjernesvulster er i 95 % av tilfellene ukjent.
Risikofaktorer for hjernesvulst
Stråling
Ioniserende stråling er eneste ikke-arvelige risikofaktor som sikkert kan knyttes til utvikling av hjernesvulst. Bestråling av hodet, selv ved små doser, øker risikoen for utvikling av meningeom og gliom. Det kan ta mange år og endog tiår fra eksponering for stråling til en kreftsvulst utvikler seg.
Andre risikofaktorer
Hormonbehandling hos kvinner etter overgangsalder utgjør en lett økt risiko for utvikling av meningeom, men neppe nok til å fraråde hormonbehandling hos pasienter med ellers stabile og/eller asymptomatiske meningeomer. Progesteronpreparater (noen typer p-piller) gir økt risiko for utvikling av meningeom, dette ser ikke ut til å gjelde p-piller av kombinasjonstype.
Det er ikke påvist sikker sammenheng mellom hjernesvulst og mobiltelefonbruk, tobakk, alkohol, eksponering til høyspentledninger, medikamenter, bruk av hårfargingsmidler eller hodeskader.
Dette kapittelet er utarbeidet av Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG).