Strålebehandling er en effektiv behandlingsform mot kreft som brukes både for å helbrede sykdom og lindre symptomer. Strålebehandling kan benyttes alene eller i kombinasjon med andre behandlingsformer, som kirurgi og hormonbehandling.
Ved strålebehandling brukes ioniserende stråling. Ioniserende stråling igangsetter prosesser i kroppen som fører til at kreftcellene dør. Normale celler har større toleranse for stråling enn kreftceller, og har dermed bedre evne til å reparere de skadene som stråling medfører. Strålebehandling utnytter med andre ord en svakhet i kreftcellene som gjør at disse selektivt dør. Ved å dele opp den totale stråledosen i mindre doser gis normalt vev tid til reparasjon mellom hver behandling.
Prostatakreft er ikke spesielt strålefølsom. Det er et problem å komme opp i ønskelig høye stråledoser på grunn av bivirkninger. Moderne strålebehandling har imidlertid gjort det mulig å øke stråledosene mot selve prostata vesentlig.
Strålebehandling med helbredende målsetting kan gis som:
- Tradisjonell utvendig (ekstern) strålebehandling
- Innvendig strålebehandling (brakybehandling)
- Innvendig strålebehandling kombinert med utvendig strålebehandling
Strålebehandling kan være aktuelt som alternativ til kirurgi ved begrenset sykdom i prostatakjertelen (T ≤ 2). Strålebehandling med helbredende målsetting kan imidlertid også være aktuelt, eventuelt kombinert med hormonbehandling, når kreften har vokst gjennom prostatakapselen (T3-sykdom eller aggressiv sykdom; høy Gleason score eller ISUP).
Utvendig strålebehandling
Utvendig strålebehandling med helbredende målsetning gis over 4–6 uker, med 5 behandlinger i uken.
I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gi supplerende utvendig strålebehandling etter at prostatakjertelen er fjernet. Det kan være ved tilbakefall etter kirurgi, og som lindrende behandling for å redusere smerter og minske svulsten.
Les mer om utvendig strålebehandling >>>
Innvendig strålebehandling
Innvendig strålebehandling (brakyterapibehandling) er en strålemetode hvor strålekilden anbringes i organet som skal behandles/svulsten. Strålekilden avgir stråling med høy dose, men kort rekkevidde. Dette gjør det mulig å gi en høy stråledose i svulsten og organet, og begrense stråleskader i naboorganer.
Innvendig strålebehandling ved prostatakreft kan gis på to måter. Begge utføres ved at strålekilden føres inn i prostatakjertelen transperinealt, veiledet med ultralyd fra endetarmen.
Med den ene metoden implanteres radioaktive gullkorn permanent i prostata. De radioaktive kildene avgir ved denne metoden stråledosen over lang tid (lavdose). Dette utføres ikke i Norge. Med den andre metoden brukes såkalt "afterloading-teknikk" hvor strålekilden føres inn i prostata via hule nåler. Bestrålingen gjennomføres over noen minutter før strålekilden trekkes ut igjen (høydose).
Les mer om innvendig strålebehandling >>>
Strålebehandling kombinert med hormonbehandling
Det gjennomføres ofte hormonbehandling i 3–6 måneder i forkant av strålebehandlingen for å minske svulststørrelsen. Studier taler også for at hormonbehandling før og under strålebehandling øker kreftcellenes strålefølsomhet.
Mulig behandling ved tilbakefall etter kirurgisk fjerning av prostata
Ved PSA-stigning etter at prostata er fjernet (PSA registrerbart i blodet) må risiko for spredning vurderes. Hvis lav risiko eller ingen spredningssvulster påvises, kan strålebehandling mot området hvor prostatakjertelen var vurderes.
Les mer om strålebehandling etter operasjon >>>
Lokalt tilbakefall etter strålebehandling
Hos pasienter som har gjennomgått strålebehandling alene vil PSA synke til laveste verdi i løpet av 6 til 12 måneder. Verdien bør falle til <1 ng/ml. Stiger PSA ≥ 2 over laveste verdi oppfattes sykdommen som aktiv (PSA-tilbakefall).
Ved lokalt tilbakefall etter primær strålebehandling er behandlingsmulighetene med helbredende siktemål usikre og bivirkningene potensielt alvorlige. Behandling av denne pasientgruppen med kurativt mål bør foregå i protokollerte prosjekter.