Behandling av kreft i urinblæren

Blærekreft

Behandlingen av blærekreft kan inndeles i to grupper.

Ved superfisiell kreft (pT ≤ 1) tilstrebes organbevarende behandling.
Ved muskelinfiltrerende kreft (pT ≥ 2) vil mer mutilerende behandling være nødvendig.

Kirurgi

Transuretral reseksjon (TUR-B)
Cystektomi
Blærereseksjon (utføres sjelden)

Strålebehandling

Ved muskelinfiltrerende urotelkreft i urinblæren er kurativt tenkt strålebehandling ikke anbefalt i dag. Ved små tumorvolum og T ≤ 2 kan radikal TUR-B supplert med ekstern strålebehandling gi kurasjon, og kan benyttes på pasienter som er kontrære mot cystectomi. Disse pasientene må følges meget nøye og ved residiv må cystektomi utføres.

Strålebehandling alene har ikke stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort en plass i den multimodale behandlingen av avansert blærekreft og i palliativ behandling.

Medikamentell behandling

Lokal
- Intravesikal cytostatikabehandling
- Intravesikal immunologisk behandling (BCG)
Systemisk cytostatikabehandling

Multimodal behandling

Multimodal behandling innebærer en kombinasjon av medikamentell- ,stråle- og kirurgisk behandling. Det er utført mange studier med multimodal behandling på muskelinfiltrerende blærekreft, men resultatene er ikke entydige på at det gir pasienten gevinst.

Pasienter med dårlig prognose skal henvises til behandling ved institusjoner som har et team av kirurger, onkologer, patologer og radiologer for å oppnå optimale behandlingsresultater.

Kreft i nyrebekken og urinledere

I de aller fleste tilfeller av kreft i nyrebekken og urinledere vil behandlingen være nefroureterektomi. Andre løsninger er sjelden aktuelle å overveie, annet enn ved singel-nyre eller bilateral sykdom.

De fleste kreftsvulster i nyrebekken og urinledere må behandles med organreseksjon. Ved tumorer i nedre 1/3-del av urinleder kan det utføres reseksjon av distale urinleder, inklusiv blærereseksjon (ostieområdet) og påfølgende reimplantasjon av urinleder til blæren. Hele urinlederen kan også fjernes og erstattes med tynntarmsegment, eller det kan utføres autotransplantasjon av nyren og selve nyrebekkenet kobles til urinblæren. Disse behandlingsløsningene er oftest aktuelle ved bilateral sykdom eller singel nyre.

Organbevarende kirurgi ved endoskopisk koagulering i nyrebekken og øvre urinleder kan forsøkes ved lav WHO-grad, men er teknisk vanskelig å utføre med tilstrekkelig stor kurasjonsgaranti, og er derfor sjelden indisert. Ved Tis i øvre urinveier er behandlingen BCG-skyllinger via pyelostomikateter mulig å gjennomføre, men disse pasientene må følges nøye.