oncolex logo
Utskriftsdato (1.7.2025)

Spinalpunksjon for diagnostikk og intrathekal administrering av cytostatika


Fagansvarlig Harald Holte
Onkolog dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

En bør om mulig unngå å spinalpunktere ved:

  • Trombocyttverdier < 30 000 (gi først trombocytt-transfusjon)
  • Ved INR-verdier > 1,8. Gi eventuelt først octaplas eller konakion, men vei dette mot risiko ved opphevet antikoagulasjon. Effekten av konakion kommer først dagen etter. 
  • Ved lavmolekylært heparin kombinert med en platehemmende faktor, som Albyl-E®, Plavix®, Tielid®, ReoPro®, Aggrastat®. Konferer eventuelt med hematolog.
  • Dissiminert intravaskulær koagulasjon
  • Ved pågående fibrinolytisk behandling eller der slik behandling er avsluttet mindre enn 2 døgn tidligere
  • Hemofili C – Konferer med hematolog
  • Fullheparinisering

Indikasjoner

  • Diagnostisk ved mistanke om sykdom i hjerne eller hjernehinner
  • Cytostatikabehandling intrathekalt, enten profylaktisk eller ved påvist sykdom

Mål

  • Diagnostisere sykdom i spinalvæske
  • Behandle og forebygge sykdom og/eller CNS-affeksjon

Utstyr

  • Skiftesett
  • Lumbalnål 
  • Introducernål 
  • Plaster
  • Sterile hansker
  • Bredspektret antiseptikum
  • Lokalanestetikum
  • 2 ml sprøyte med kanyle
  • Eventuelt 2 sterile 10 ml prøveglass (eventuelt flere v/behov) hvis det skal tas prøver av spinalvæsken
  • Dekkestykke

Forberedelser

  • Informer pasienten om hvorfor og hvordan undersøkelsen skal gjøres.  
  • Oftalmoskoper pasienten før spinalpunksjonen hvis det er mistanke om forøket intrakranielt trykk.
  • Kontroller eventuell cytostatika umiddelbart før punksjonen.

 


Gjennomføring

  • Pasienten ligger på siden i maksimalt flektert stilling eller sitter fremoverbøyd på sengekanten (”skyter katterygg”) - i denne stillingen blir ligamentum flavum tilgjengelig
  • Hjelp pasienten til å bli liggende i denne stillingen under hele undersøkelsen
  • Vask området med klorhexidin
  • Trekk en linje mellom hoftekammenes høyeste punkter - denne linjen krysser ryggraden rett over L4
  • Merk av området med en penn
  • Ved behov settes lokalbedøvelse
  • For å unngå duralekkasje, anbefales det å bruke tynn nål (25 G, det vil si 0,5 mm eller tynnere)
  • Injiser lumbalnålen mellom L3 og L4 (eller L4 og L5). Nøyaktig identifisering av injiseringsstedet er vanskelig.
  • Nålen stikkes inn på midtlinjen eller sideveis og vinkles horisontalt og sagittalt, tilstrekkelig til å komme gjennom ligamentum flavum i eller svært nær midtlinjen
  • Rimelig konstant motstand merkes i vevet inntil man treffer ligamentum flavum, som kan by på noe større motstand
  • Når nålen kommer inn i epiduralrommet merkes mindre motstand (som et lite ”knepp”) - avstand hud–durasekk er vanligvis 40–50 mm
  • Gå forsiktig videre gjennom dura-arachnoid mater
  • Dra forsiktig ut mandrengen og sjekk om det kommer spinalvæske - gjør dette sterilt, slik at det kan det gjentas om man er usikker på om man har gått inn på riktig sted
  • Dråpetakten på spinalvæsken som kommer ut overskrider sjelden 1 dråpe per sekund
  • De første dråpene lar man dryppe fritt da de kan være blodtilblandet etter stikkingen
  • Etter at ønsket mengde spinalvæske er tappet ut til eventuell prøve, kan cytostatika injiseres
  • Nålen fjernes og plasteret settes på
  • Pasienten hjelpes tilbake til flatt leie

Celletelling og undersøkelse med hensyn til protein og glucose

  • 1 rør (uten tilsetning) med minimum 20 dråper (1 ml) merket spinalvæske til glucose, protein og celler
  • 1 rør med minimum 60 dråper (3 ml) til cytologi og flowcytometri

 


Oppfølging

Pasienten ligger flatt med overkroppen senket 20 grader i 2 timer når han/hun har fått cytostatika intrathekalt. Deretter skal pasienten ligge vannrett i 2 timer for å unngå hodepine.

Ved hodepine

  • Flatt sengeleie til hodepinen er gått over
  • Rikelig væsketilførsel
  • Paracetamol som smertestillende (hvis ikke kontraindikasjoner)
  • Eventuelt 500 mg koffein i 1000 ml ringer over 4 timer
  • Varighet > 2-4 dager: Tett duralekkasjen med epidural ”blood patch” (kontakt anestesilege)