Kirurgi/intervensjon ved nevroendokrine svulster
Målet ved kurativ reseksjon er å fjerne alt sykt vev. Ofte er imidlertid svulsten så avansert ved diagnosetidspunkt at radikal kirurgi ikke er mulig. I slike tilfeller vil en del pasienter likevel ha nytte av palliativ reseksjon, eller debulking-operasjon, der mest mulig svulstvev fjernes. Debulking-kirurgi regnes ikke som indisert ved lav differensierte svulster.
 |
Nevroendokrint tynntarmskarsinom.
Klikk for større bilde. |
Ileum
Primærbehandling ved svulster i ileum er tynntarmsreseksjon, oftest med reseksjon av en større eller mindre del av tynntarmsmesenteriet, da disse svulstene oftest er omgitt av en stor fibrotisk prosess. Man tilstreber å fjerne dette radikalt. Det kan bli nødvendig å fjerne mer tynntarm enn selve primærsvulsten skulle tilsi, da fjerning av mesenteriet vil kunne gå utover blodtilførselen til den delen av tynntarmen som blir igjen.
Blindtarmsvedheng
Man regner å finne et nevroendokrint blindtarmkarsinom i omtrent 1 av 300 appendektomier. Dersom svulstene er store (>1-2 cm) og/eller vokser inn i mesoappendix og/eller sitter i basis av appendix og/eller har en høy Ki-67 % (over 20 %) og/eller vokser inn i blodkar anbefales det alltid å utføre høyresidig hemikolektomi med lymfeknutedisseksjon.
Endetarm
Den kirurgiske behandling er i prinsippet som for andre maligne svulster i endetarmen. Størrelse og lokalisasjon avgjør om det kan utføres reseksjon med primær tarmanastomose, eller om det må gjøres rektumamputasjon med permanent utlagt tarm (sigmoideostomi). Vanligvis kan svulster < 2 cm fjernes endoskopisk.
Tolvfingertarm
Avhengig av størrelse og lokalisasjon velges forskjellig kirurgisk tilnærming, fra enkel reseksjon av en del av tarmveggen, til store inngrep som kan omfatte både magesekk og bukspyttkjertel.
Bukspyttkjertel
Behandling er avhengig av type svulst, størrelse og lokalisering. Generelt kan man ved små svulster som ligger ut mot overflaten av organet kunne gjøre lokale reseksjoner eller enukleering. Komplikasjonsfaren ved denne form for behandling er oftest relativt liten. Som regel lar dette seg imidlertid ikke gjennomføre.
Alternative operasjonsmetoder som da må vurderes er distal pancreasreseksjon dersom svulsten sitter i corpus- eller caudadelen av bukspyttkjertelen. Dersom svulsten sitter i caput-delen vurderes muligheten for å gjøre en Whipples operasjon (pancreaticduodenektomi). Distal pancreasreseksjon kan i en del tilfeller utføres laparoskopisk i spesialavdelinger for denne type kirurgi. Whipples operasjon er et omfattende inngrep med en betydelig komplikasjonsrisiko.
Lunge
Operasjonsmetodene varierer med størrelse og lokalisasjon. Som oftest vil det dreie seg om kilereseksjoner, segmentreseksjon eller reseksjon av en hel lungelapp. Man vil forsøke å bevare så mye normalt lungevev som mulig. Laserbehandling er kun et alternativ ved meget små svulster, eller dersom andre typer inngrep er kontraindisert.
Levermetastaser
Den kirurgiske tilnærming vil avhenge av hvor svulstene sitter. Operasjonsmetoden vil være leverreseksjon i en eller annen form, enten lokale reseksjoner, eller mer omfattende reseksjoner av deler av leveren. Kirurgisk behandling vurderes opp mot embolisering og radiofrekvensablasjon. Som hovedregel anbefales leverreseksjon dersom svulsten kan fjernes fullstendig. Palliative operasjoner (debulking-inngrep) vil kunne anbefales dersom >90 % av svulstvevet kan fjernes. Man ser da for seg muligheten for at restsvulsten kan behandles med embolisering eller ablasjon, eventuelt medikamentell behandling.
Ved små svulster vil det kunne være riktig å observere tilstanden over noe tid før man beslutter operasjon. Dette fordi slike svulster kan ha svært ulik utvikling, fra meget langsom vekst, til svært rask utvikling av massiv, diffus svulstutbredelse.
Levertransplantasjon kan være et alternativ hos pasienter som etter kirurgisk fjerning av primærsvulsten kun har levermetastaser.(8)
Radiofrekvensablasjon
Radiofrekvensablasjon utføres ved at man stikker elektroder inn i svulsten under ultralydveiledning. Elektrisk strøm benyttes for å varme opp svulstvevet til temperaturer rundt 100 °C, og på den måten destruere svulstcellene. Dette kan gjøres ved åpen operasjon, ved laparoskopi, eller som en ren perkutan prosedyre med pasienten i narkose.
Det er klare begrensninger for når metoden kan brukes. Svulstene bør ikke være større enn 4 cm i diameter. M etoden kan brukes på enkeltstående svulster i leveren, der leverkirurgi kan være teknisk vanskelig.