Oppfølging etter behandling av lungekreft

For å oppdage eventuelle tilbakefall eller ny primærtumor bør kontroll gjennomføres hver 3.-6. måned de første to årene, deretter årlig. Oppfølging med tanke på komplikasjoner bør gjøres av thoraxkirurg, lungelege, eller onkolog i løpet av 1-3 måneder etter behandlingen.

Kontrollene skal omfatte:

anamnese
klinisk undersøkelse
røntgenologisk undersøkelse (røntgen thorax, sjeldnere CT thorax)
blodprøver

Disse kontrollene kan gjennomføres på lokalsykehus, eventuelt i samarbeid med pasientens primærlege. Pasientene skal informeres om mulige symptomer og oppfordres til å ta kontakt ved nye symptomer eller forverring.

Rutinemessig PET scan har hittil ingen dokumentert rolle i pasientoppfølgingen. Tumormarkører som CEA, NSE eller proGRP har kun verdi om markørene var forhøyet før behandlingsstart.

Ved diagnosetidspunktet røyker om lag 60 % av pasientene, men 40 % av disse har sluttet to år etter diagnosen. Røykeslutt ved diagnosetidspunktet reduserer risikoen for utviklingen av metakrone svulster. Potensielt kurerte lungekreftpasienter som røyker, bør på det sterkeste oppfordres til røykeslutt.

Komplikasjoner etter kurativ behandling

De vanligste komplikasjoner etter lungereseksjon er tap av lungefunksjon og kroniske smerter.
Komplikasjoner av stråleterapi kan ramme lunger, hud, øsofagus eller muskulatur. Sjeldnere ser man skader på pericard og hjerte. Akutt strålepneumonitt kan ofte behandles vellykket med steroider. Sen strålepneumonitt representerer derimot ofte en irreversibel lungeskade, men er svært sjeldent.
De fleste bivirkninger av kjemoterapi inntrer under pågående behandling. Et unntak er perifer neuropati som følge av vinca-alkaloider eller taxaner.

Residiv eller utvikling av ny primærtumor etter kurativ behandling

Residiv inntrer hyppig. Selv ved stadium I sykdom har man påvist fem års residivrater opptil 39 %, hvorav de fleste var fjernmetastaser. De aller fleste residiv kommer innen fire år etter behandlingen.

Ved småcellet lungekreft vil en ny tumor oppstått senere enn to år etter primærbehandling ofte være en ny primærsvulst.

Palliativ behandling

Ut fra omsorgsaspektet, pasientens følelse av trygghet og for å sikre pasienten berettiget og god palliativ lindrende behandling er det riktig å tilby disse pasientene videre oppfølging.
På grunn av større behov for symptomlindrende behandling kan det være aktuelt å innkalle pasientene hver tredje måned det første året, deretter økes intervallene. Ressurskrevende undersøkelser bør unngås, unntatt for å utrede nytilkomne symptomer eller kliniske funn.