Med økt bruk av CT og ultralyd blir mer enn 50 % av nyresvulstene påvist som tilfeldig funn ved undersøkelser av andre plager.
Svulsten utvikler seg vanligvis langsomt og kan være uten symptomer og ikke kjennbar til langt ut i sykdomsforløpet. Den kan bli svært stor før den gir symptomer. Det er først når svulsten vokser inn i nyrekalkene og nyrebekken at den gir blod i urinen. Dersom svulsten ikke vokser inn i urinveiene kan den vokse gjennom kapselen, ut i området i bakre bukvegg og infiltrere rundt nerver. Dette kan gi smerter lokalt eller trykke på nerver, og gi smerter i de områdene nervene forsørger (flanker, underekstremiteter).
Av og til gir ikke svulsten symptomer i seg selv, men pasienten har imidlertid selv kjent en kul, og det er dette som bringer ham/hun til undersøkelse.
Hos en pasient med blod i urinen, spesielt i kombinasjon med høy senkningsreaksjon og generelle symptomer, såkalte paraneoplastiske symptomer som feber, vekttap, nedsatt allmenntilstand og/eller flankesmerter, bør det alltid reises mistanke om nyresvulst. Blodmangel (anemi) er også relativt vanlig ved nyrekreft.
Andre ganger debuterer symptomene fra spredningssvulster i for eksempel skjelettet. 25–30 % av pasientene diagnostiseres på grunn av symptomer som skyldes spredning av sykdommen.
Differensialdiagnoser
Andre sykdommer kan gi lignende symptomer som ved nyrekreft.
Godartede lidelser:
Ondartede sykdommer:
- Kreft i nyrebekken
- Spredningssvulster fra andre krefttyper