Benmargskreft behandles i all hovedsak medikamentelt.
Behandling av benmargskreft uten symptomer er ikke dokumentert å forlenge overlevelsen. Grunnlag for behandling foreligger først når pasienten har benmargskreft med symptomer som skjelettsmerter eller tegn på organsvikt som fører til blodmangel, økt infeksjonstendens, benmargssvikt, nyresvikt og forhøyet kalkverdier i blodet (hyperkalsemi), eller tilstedeværelse av biomarkører som sykelige lettekjederatio (>100), veldig høyt antall plasmaceller (>60 %) eller mer enn en lesjon ved MR-undersøkelser.
Målet med behandlingen er å bedre pasientens livskvalitet og å forlenge overlevelsen.
Høydosert cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS ) kan forlenge overlevelsen hos yngre pasienter, og i utvalgte tilfeller kan det være aktuelt å behandle med allogen stamcelletransplantasjon.
Allogen stamcelletransplantasjon har helbredende potensiale og kan gi meget lang remisjon hos de som har egnet donor, men risikoen for dødelige eller plagsomme bivirkninger er så stor at behandlingen brukes i liten grad. Allogen stamcelletransplantasjon med redusert forbehandling er under evaluering i flere studier og har så langt ingen etablert plass i primærbehandlingen. I førstelinjebehandlingen er behandlingen uaktuell.
Pasienter som ikke kan tilbys høydosebehandling får cellegift med hensikt å bedre livskvaliteten og forlenge overlevelsen.