Strålebehandling kan gi god lindring hos opptil 50 % av pasienter med spredning fra melanom. Type strålebehandling kan variere med allmenntilstand, blødningsfare eller melanomets beliggenhet.
Standard strålebehandling er 5 eller 10 mindre doser strålebehandling mot spredningen over 1-2 uker, eventuelt en behandling med høyere dose mot spredning til skjelett og/eller spredning til hud.
Stereotaktisk strålebehandling er mer konsentrert strålebehandling gitt mot et mindre område som for eksempel hjerne, lever, milt, binyrer og svulster i ryggsøylen dersom disse ikke er lokalisert helt inntil ryggmargskanalen.
Her kan du lese mer om stereotaktisk strålebehandling >>>
Hvordan forbereder jeg meg?
Du vil gjennomgå en CT-undersøkelse som benyttes til å planlegge strålebehandlingen. CT er en røntgenundersøkelse, hvor vi får en nøyaktig framstilling av området som skal strålebehandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan) for hver enkelt pasient. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet får riktig strålemengde. På CT-undersøkelsen vil det bli tegnet noen markeringer med tusj på huden. Noen vil også få tatovert tre små prikker på huden. Dette kjennes som nålestikk. Markeringene og tatoveringspunktene brukes til å sikre at du ligger likt under hver strålebehandling.
For at strålene skal treffe på nøyaktig samme sted ved hver behandling, er det viktig at du ligger i samme stilling og helt i ro. Det er derfor viktig at du er komfortabel med måten du ligger på under CT-undersøkelsen fordi det er slik du skal ligge ved alle dine behandlinger. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende og/eller smertestillende medikamenter.
Forholdsregler
- I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også barn og gravide akkurat som før.
- Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Røyking vil føre til at svulsten får mindre surstoff og vil dermed redusere effekten av behandlingen. Det er derfor viktig at du unngår å røyke i de ukene du får stråling eller i det minste 2-3 timer før og etter behandling.
- Hvis du er ute i sola bør det bestrålte området tildekkes med klær. Unngå bruk av solfaktor i strålefeltet i behandlingsperioden. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent, spesielt første året etter behandlingen.
- Bruk av svømmehall frarådes under behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Klor kan irritere og tørke ut huden. Smøring med uparfymert fuktighetskrem kan redusere tørrhet og kløe. Bruk uparfymert såpe.
- Klær av bomull eller silke anbefales for å redusere irritasjon i huden. Gnissing kan øke sårhet i strålefeltet. Unngå bruk av tape i strålefeltet, da det kan irritere og rive med hud så det blir sår. Er det behov for barbering i strålefeltet, skal det brukes barbermaskin, ikke barberhøvel.
- Huden skal være ren og tørr før hver behandling. Ved tørr/sår hud, kan du ta kontakt med personalet på stråleterapiavdelingen.
Hvordan foregår behandlingen?
Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom hvor det er et stråleapparat. Først vil du bli lagt opp på en benk hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av tatoveringene og markeringene som du fikk på CT-undersøkelsen. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet. Du vil høre lyd fra maskinen mens strålingen pågår.
Huden skal være ren og tørr før hver behandlingen. Der det eventuelt blir hudløse områder skal det ikke smøres, da det kan irritere ytterligere. Hvis det er tydelig at huden er tørr, bør det være mer fettinnhold i kremen. Følg anbefalinger gitt av personalet på stråleterapiavdelingen.
Markeringene med tusj skal være synlig på huden din under hele behandlingsperioden derfor er det viktig at du ikke vasker området med såpe eller skrubber huden som skal ha behandling. Tusjstrekene kan smitte av litt på klærne. Vi anbefaler at du bruker løstsittende tøy som du ikke er redd for skal bli ødelagt av fargene.
Hvor lenge varer behandlingen?
Som regel varer innstilling og behandling tar cirka 10–20 minutter, men selve strålingen tar bare noen få minutter.
Gjør det vondt?
Strålebehandlingen er ikke smertefull, det kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde. Noen opplever det ubehagelig å ligge på benken, da den kan oppleves hard.
Hvilke bivirkninger kan oppstå og hva kan du gjøre?
Vi skiller mellom akutte og kroniske bivirkninger. De akutte vil avta gradvis og etter hvert bli borte. De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter første behandlingen, men gjerne mot midten/slutten av behandlingsperioden. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene, og graden av bivirkninger kan variere.
Eventuelle bivirkninger kan være sårhet i hud, diaré eller sårhet i hals.
Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg trett og slapp. Behandlingene kan være en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme og smerter kan også gi tretthet. Trettheten kan ofte vare i noen uker etter at du er ferdig med behandlingene.
Tiltak:
- Sørg for å få ekstra søvn og hvile.
- Frisk luft er bra, så ta gjerne en spasertur dersom du har anledning.
- Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.
Senbivirkninger
Toleransen for stråling varierer avhengig av hvilke organer som bestråles. Dette vil alltid bli vurdert når man bestemmer seg for behandlingsopplegg og utforming av strålefeltet. Snakk med legen din om eventuell risiko din behandling medfører.
I minst ett år etter avsluttet strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen bør du bruke høy solfaktor (faktor 30 eller høyere). Ved sterk soleksponering bør strålebehandlet område dekkes med klær/hatt.