Føflekkreft kan spres til nærliggende (regionale) lymfeknuter. Ved spredning til lymfeknutene er disse faste eller harde i konsistensen og runde eller lett bulkete i overflaten. Det er ofte lymfeknutene som ligger nærmest modersvulsten som påvirkes først. Disse kalles vaktpostlymfeknuter.
Ved fjerning av lymfeknuter på grunn av spredning fra modersvulst (lymfeknutedisseksjon) fjernes alt lymfeknuteholdig vev inklusive fettvev i området.
Ved vekst utenfor lymfekjertelkapsel (til fettvev), ved betydelig svulstvekst eller ved svulstsøl under operasjon bør strålebehandling vurderes for å hindre lokalt tilbakefall.
Det kan fjernes lymfeknuter i lyske, armhule, hals og bekken. Målet med inngrepet er å helbrede sykdommen.
Beskrivelse av operasjonen
Inngrepene gjøres i narkose og pasienten leie bestemmes ut fra hvor inngrepet skal gjøres.
- Ved inngrep i lysken ligger pasienten i ryggleie. Benet på den siden som skal opereres legges i skredderstilling.
- Ved inngrep i armhulen ligger pasienten i ryggleie. Armen på den siden som skal opereres legges i vinkel (70–90 grader) ut fra kroppen.
- Ved inngrep i hals ligger pasienten i ryggleie. Hodet vendes til siden, og en pute legges under nakken for å få god strekk på halsen.
Fjerning av lymfeknuter i lysken (lyskeglandeldisseksjon)
De overfladiske knutene ligger fra 5 cm ovenfor lyskebåndet (ligamentum inguinale), og i hele "lårets triangel" og sprer seg på begge sider av vena saphena magna. Bortsett fra hos ekstemt tynne personer ligger lymfeknutene under scarpas fasice. Det legges en vertikal lazy-S snitt som starter 10 cm over lyskebåndet, krysser dennes midtpunkt og fortsetter til cirka 15 cm nedenfor lyskebåndet. Alternativt legges snittet et par centimeter under og parallelt med lyskebåndet og svinges medialt ned i lårets triangel.
Hudlappene med lymfeknutene løsnes og preperatet fjernes en bloc. Ved påviste spredning til lymfeknuter i bekkent utvides operasjonen. Sårhulen skylles og det legges inn et dren. Det gjøres en tolaget lukking av operajonssåret.
Fjerning av lymfeknuter i armhulen (aksilleglandeldisseksjon)
Lymfeknuter i nivå 1, 2 og 3.
Snittet legges ofte på tvers eller som en lazy-S eller zig-zag snitt, og strekker seg fra den laterale kant av musculus pectoralis major til kanten av musculus lattissimus dorsi. Det dannes en øvre og en nedre hudlapp. Det aksillære glandeltoalett skal innbefatte nivå 1, 2 og 3. Man førsøker å skåne de store nervene som er i området,
Fjerning av lymfeknuter på halsen (halsglandeldisseksjon)
Halsglandeldisseksjon ved føflekkreft har endret karakter de senere år. Det gjøres nå oftere selektive og modifisert radikale halsglandeldisseksjoner. Hvilke nivåer som tas er avhengig av primærsvulstens lokalisasjon. Halsglandeldisseksjon er en teknisk krevende operasjon med stor fare for komplikasjoner og høy frekvens av tilbakefall. Denne type operasjon bør sentraliseres. Dren som legges inn under operasjonen for å samle opp væske fra operasjonsområdet beholdes i 5 til 10 dager eller til væskemengden er redusert til 40 til 50 ml per døgn.
Komplikasjoner som kan oppstå etter operasjonen:
- Ansamling av sårvæske. Denne tappes ut sterilt.
- Nervesmerter og nedsatt funksjon er ofte forbigående
- Lymfødem og sårinfeksjoner er noe hyppigere ved fjerning av lymfeknuter i lysken
- Dyp blodpropp i leggen
Lymfødem er en alvorlig og varig komplikasjon. Lymfødem etter fjerning av lymfeknuter i armhulen ses sjelden, men forekommer hos cirka 20 % av pasientene etter fjerning av lymfeknuter i lysken.
Etter lymfeknutetoalett i lysken anbefales det at pasienten ligger med hevet fotende de første tre månedene etter operasjon, og i samme periode bruker elastiske strømper dag og natt. De tre neste månedene kan det gjøres en gradvis avvikling i bruken av strømper. Etter fjerning av lymfeknuter i armhulen er det ikke nødvendig med rutinemessig bruk av elastisk strømpe.
Fysioterapi etter operasjon er viktig for å få pasienten inn i en hensiktsmessig opptrening. Mange trenger ikke fysioterapi som behandling, men kun informasjon og funksjonsveiledning.