Årsaker til melanom

Alle vil kunne få melanom, men noen vil ha større risiko enn andre. Blant annet kan UV-stråling, hudtype eller arv øke risikoen for utvikling av denne kreftformen.

Ultrafiolette stråler (UV-stråler) fra solen

Solstråler på hud kan, i tillegg til mange nyttige effekter som vitamin D-syntese, brunhet og velvære, gi DNA-skade i celler som deler seg, og over tid føre til kreftutvikling.

Studier gir holdepunkter for at sollys (UV-stråler) er av betydning for utvikling av melanom, derfor er soling og måten solingen foregår på sterkt forbundet med utvikling av denne krefttypen.

Det er rapportert økt forekomst av melanom hos deler av befolkningen som jobber innendørs og reiser til sydlige destinasjoner, noe som medfører sterk UV-stråleeksponering periodevis.

Forebygging av melanom

Gode solvaner er viktig. Ta pauser fra solen og beskytt huden med klær. Det er vitenskapelig belegg for at regelmessig bruk av solkrem reduserer risikoen for å utvikle malignt melanom. Det anbefales å bruke solfaktor 30 eller høyere, dersom fysisk beskyttelse ikke er mulig.

Solkrem har vist seg å redusere:

DNA-skader (skader i arvematerialet) i huden etter eksponering for UV-stråler.
uv-strålenes påvirkning av immunapparatet i huden. En slik påvirkning forårsaker en immunsvekkelse i huden og øker risikoen for hudkreft.
utvikling av føflekker (Den sterkeste isolerte risikofaktor for utvikling av melanom).
aldersforandringer i huden.
forekomst av solskader i huden: Aktiniske keratoser og plateepitelkarsinom.

Hudtype

Selv om personer med alle slags hudtyper kan utvikle melanom er det større risiko dersom man har lys hud som lett blir solbrent.

Inndelingen av hudtyper er basert på følsomheten for solstråling, spesielt UV-stråling. I Norge er de mest vanlige hudtypene 1–4.

Hudtype 1 – blir lett rød og sjelden eller aldri brun. Har lys, ømfintlig hud og i blant fregner. Ofte lys blond eller rødhåret.
Hudtype 2 – blir nesten alltid rød og av og til brun. Har lys hud og er ofte blond, men også mørkblonde og svarthårede kan ha hudtype 2.
Hudtype 3 – blir rød av og til, men alltid brun etter en stund.
Hudtype 4 – blir aldri rød, alltid brun. Hudtype 4 er vanlig i land rundt Middelhavet.
Hudtype 5 og 6 – har naturlig svart/brun hud og oftest mørke/brune øyne og svart/brunt hår.

Familiær disposisjon

5 til 10 % av alle melanom-tilfellene har en familiær disposisjon.

Dersom det har vært påvist melanom i en familie, vil det være 5–10 ganger høyere risiko for melanom hos førstegrads familiemedlemmer (det vil si søsken, foreldre eller barn).

For at definisjonen "føflekkfamilie" kan brukes, kreves som regel 2 førstegrads slektninger (det vil si søsken, foreldre eller barn) eller minst 3 familiemedlemmer med melanom. Dersom personer har 2 slektninger med melanom og en av disse har hatt to eller flere ondartede føflekker, eller personer har tilfeller av både bukspyttkjertelkreft og melanom blant nære slektninger, kan dette også være arvelig betinget.

Familiær opphopning av melanom kan skyldes genfeil i to ulike gener. Personer med ”Arvelig føflekkreft” har påvist genfeil i en av disse genene. Personer med opphoping av melanom i familien, og som oppfyller kravene over, bør henvises for genetisk vurdering.

Personer med økt risiko for melanom tilbys oppfølging i form av årlige kontroller ved hudavdelingen på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet eller Haukeland universitetssykehus. Målet er tidlig diagnostikk og behandling, noe som antas å bedre prognosen.

Atypisk føflekk

Atypiske føflekker gir økt risiko for utvikling av melanom. Den største risikoen er funn av atypiske føflekker hos personer fra familier med to eller flere medlemmer som har hatt melanom. Hvorvidt isolerte atypiske føflekker kan regnes som potensielle forstadier til melanom eller om dette er lesjoner som skyldes hudtyper som lettere utvikler atypiske føflekker og melanom er uavklart.

Familiær forekomst av atypisk føflekk kategoriseres som dysplastisk nevussyndrom eller familiært atypisk multippel føflekk melanom syndrom (FAMMM).

National Institute of Health definerer FAMMM som:

forekomst av melanom hos en eller flere første- eller andregrads familiemedlemmer
høyt antall føflekker, oftest mer enn 50, inkludert atypiske føflekker
føflekker som tilfredsstiller krav til atypi ved histologisk undersøkelse

Andre risikofaktorer

Solarium: Det er ikke full enighet om risiko ved bruk av solarium, men på bakgrunn av de kjente skadene UV-stråler forårsaker i huden og konklusjoner fra forskjellige studier på området, fraråder Norsk Melanomgruppe bruken av solarier. De anbefaler spesiell varsomhet for personer under 18 år, da eksposisjon for UV-stråler i barneår sannsynligvis er av spesiell betydning. IARC (International Agency for Research on Cancer- WHOs internasjonale kreftforskningsinstitutt) publiserte i 2007 en oversiktsartikkel som konkluderer med at risikoen for melanom øker med 75 % for personer som benytter solarium før 35-års alder. Denne oversiktsartikkelen ligger til grunn for at IARC sommeren 2009 oppgraderte solarier til gruppe 1 karsinogen. I 2012 ble det innført 18-års grense for å ta solarium i Norge. I tillegg må alle solstudioer være betjent med kompetent personale fra 1. januar 2014.
Stort antall føflekker: Et stort antall godartede føflekker (50 til 100 eller flere) utgjør en risikofaktor for å utvikle melanom.
Solforbrenning i ung alder er i følge studier viktigere for utvikling av melanom enn forbrenninger som skjer senere i livet.
Kjemikalier: I en rekke studier settes forekomsten av melanom i forbindelse med bruk av kjemikalier.
Store medfødte føflekker (kjempenevi) som har en størrelse på over 20 cm, gir en økt risiko for utvikling av melanom.