Utskriftsdato (19.4.2024)

Nedfrysing av eggstokkvev

Kvinner kan miste sin fruktbarhet i forbindelse med kreft eller annen sykdom som behandles med cellegift  og/eller stråling. Årsaken til dette er at slik behandling kan ha skadelige effekter på kvinnens eggstokker ved at egg-anleggene i varierende grad ødelegges. Hvis den aktuelle kreftbehandlingen har minst 50 % risiko for å redusere  fremtidig fruktbarhet, kan paseinten tilbys to ulike fruktbarhetsbevarende behandlingsmetoder.

Hvis kvinnen kan avvente cellegift - eller strålebehandlingen, kan ubefruktede eller befruktede egg (embryo) etter IVF behandling (prøverørsbehandling) fryses ned og lagres. For nedfryste befruktede egg er det en femårs-begrensning på hvor  lenge de kan oppbevares.

Hvis behandlingen for kreftsykdommen ikke kan utsettes, eller hormonene som brukes ved IVF behandling påvirker kreftsykdommen på negativ måte, er nedfrysing av eggstokkvev eneste alternative metode. Det er  kvinnens behandlende lege og en gynekolog som har erfaring med problemstillingen som skal informere pasienten og gi  råd om tilbudet. Sammen med pasienten tar man stilling til om det er aktuelt å fryse ned eggstokkvev før hun starter  behandling for sin sykdom. Nedfrysing og lagring av eggstokkvevet utføres ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling, Kvinneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, som har landsdekkende funksjon for behandlingen.

Både unge jenter og kvinner opp til og med 35 års alder, med eller uten fast partner, kan få tilbud om behandling. Selve  operasjonen foregår i full narkose og deler av en eggstokk eller hele eggstokken hentes ut ved hjelp av kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Vevet renses og kuttes i små biter som så fryses i små rør. Nedfrysingen foregår i en frysemaskin og rørene  med eggstokkvevet lagres i flytende nitrogen som holder -196 °C. Eggstokkvevet kan lagres i flere tiår.

Hvis kvinnen senere erklæres frisk og ikke klarer å bli spontant gravid, kan det fryste eggstokkvevet tines opp og  transplanteres tilbake. Det opptinte vevet plasseres da i den gjenværende eggstokken eller i bekkenhulen på det  opprinnelige området for den fjernede eggstokken. Ved en vellykket behandling kan vevet, etter noen måneder, gjenoppta  sin funksjon, og kvinnen kan få igjen sin naturlige menstruasjonssyklus. Kvinnen har da mulighet til å bli spontant gravid  eller gravid ved hjelp av prøverørsbehandling. Det kan imidlertid være nødvendig å gjennomgå flere  ovarialvevstransplantasjoner for å gjenoppnå normal eggstokkfunksjon. I noen tilfelle vil det ikke være noen gjenværende eggstokk, eller den vil være utilgjengelig. Da kan eggstokkvevet transplanteres inn på et annet sted på kroppen, for  eksempel i bukveggen. Da må det senere gjøres IVF-behandling for å kunne bli gravid.

Denne behandlingsmetoden er ikke vellykket for alle pasienter, og det er kun født et fåtall barn på verdensbasis etter en slik behandling. Erfaringene er derfor meget begrensede.

Tilbakesetting av vev kan ikke foretas hvis det er betydelig risiko for at kreftsykdommen tilbakeføres til kvinnen igjen gjennom det vevet som settes inn. Dette gjelder først og fremst blodkreft (leukemi). Disse pasientene skal få denne  informasjonen fra sin behandlende lege eller gynekolog. I framtiden vil det kanskje være mulig å modne egg fra nedfrosset  eggstokkvev i laboratoriet. På den måten overføres ikke kreftceller tilbake til kvinnen. Dette er en metode som er i et tidlig  forskningsstadium, og hvis overhodet mulig, vil det ikke være aktuelt på mange år. På bakgrunn av dette, er den øvre  aldersgrensen 25 år for nedfrysing av eggstokkvev hos kvinner med slike sykdommer.

Eggstokkvevet kan lagres i flere tiår, men i følge Bioteknologiloven kan eggstokkvev bare være lagret så lenge hensynet til  kvinnen som har avgitt materialet tilsier det og det kan anses medisinsk forsvarlig. Det er dessuten ikke lov å forlenge  naturlig fruktbarhet ved å fryse egg eller ovarialvev uten sykdomstilstand. Av hensyn til dette blir ikke eggstokkvev  tilbaketransplantert til kvinner over 45 år. For å gjenoppta normal eggstokkfunksjon kan det være nødvendig å gjennomgå  flere ovarialvevstransplantasjoner, noe som forlenger behandlingsperioden. Derfor anbefales kvinner som har lagret  eggstokkvev å søke hjelp så tidlig som mulig hvis man ikke oppnår spontan graviditet. Lagret eggstokkvev blir destruert ved  45 års alder eller ved kvinnens død.

Pasienten må samtykke til nedfrysing og lagring av eggstokkvev.

Forskning

Pasienten kan delta i et forskningsprosjekt som går ut på å undersøke epigenetiske endringer under modning av eggceller.  Ved preoperativ konsultasjon får pasienten informasjon om studiet og får utdelt samtykkeskjema av lege.