CT-undersøkelse

Computertomografi (CT) er en avansert form for røntgen hvor bildene fremstiller et snitt gjennom kroppen i flere plan. Hensikten er å stille en diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekt av behandling.

Computertomografi (CT) framstiller detaljer som ikke er mulig med vanlig røntgen. Det benyttes høyenergi røntgenstråler, og prinsippet er det samme som ved en generell røntgenundersøkelse. Det vil si at stråling kan passere gjennom visse typer vev, og absorberes i andre typer vev. Men i stedet for å sende en enkelt dose stråling gjennom kroppen i en vinkel (som ved vanlig røntgen), sendes strålingen fra forskjellige vinkler. Ved CT-skanning framstilles detaljer i bløtdeler og skjelett som ikke er mulig ved en vanlig røntgenundersøkelse. Tette vev, som skjelett, absorberer mye stråling. Disse områdene vises som hvite/lyse områder. Bløte vev lar mye av strålingen passere og tegner opp de mørke/sorte områdene i bildet.

Selve CT-maskinen består av en trommel med et røntgenrør og en sensor som sirkulerer rundt objektet som skal avbildes. De strålene som passerer gjennom kroppen treffer sensoren på motsatt side. Undersøkelsesbenken beveger seg kontinuerlig sakte inn og ut av trommelen, slik at hele området avbildes med stor nøyaktighet. Sensoren måler hvor mye stråling som slippes gjennom. Ved hjelp av datateknologi omdannes informasjonen slik at man får en tredimensjonal visuell informasjon om kroppen. Denne informasjonen kan rekonstrueres til snittbilder og dreibare 3D-modeller av for eksempel organer eller blodårer.

CT-undersøkelsen kan gjøres med eller uten kontrastvæske.

Bildeserie av CT-undersøkelse 

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

Undersøkelsen utføres etter henvisning fra lege, og gjøres for å bekrefte eller avkrefte sykdom. CT gjøres også for å stille diagnose, kartlegge eventuell sykdomsutbredelse, undersøke et område nærmere eller for å vurdere effekt av behandling. CT kan brukes som tilleggsundersøkelse til vanlig røntgen, MR, ultralydundersøkelse, doseplanlegging, PET og intervensjon. 

Hvordan kan jeg forberede meg? 

Du vil få et innkallingsbrev, hvor det står hva det er du trenger å gjøre av forberedelser før undersøkelsen. Da vil du få vite om du skal faste før undersøkelsen og om du skal ta noen spesielle medisiner, slutte å ta medisiner eller gjøre tarm- eller blæretømming. Ved CT-undersøkelse av mage eller bekken blir du ofte bedt om å drikke vann/kontrastvæske før undersøkelsen. Dette får du når du kommer til røntgenavdelingen. Væsken du drikker gjør at magesekken og tarmene blir bedre avgrenset mot andre vevsstrukturer i kroppen. I innkallingsbrevet vil du også få vite om du skal ha tatt blodprøve (p-kreatinin) før undersøkelsen og om annen informasjon er ønsket. Blodprøven må tas i forkant der det kan bli aktuelt å få kontrastvæske under undersøkelsen.

Det er viktig at du sier fra før undersøkelsen hvis

  • du er gravid
  • har astma eller allergier
  • har nedsatt nyrefunksjon
  • har diabetes og behandles med tabletter som inneholder virkestoffet "Metformin". Dette er preparater med navn som for eksempel "Glucophage", "Orabet" og "Metformin" (Ring da det telefonnummer som står i innkallingsbrevet når du mottar dette, og si også i fra til radiografen som skal undersøke deg på undersøkelsesdagen).

Amming

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.

Hvordan foregår undersøkelsen?

CT-maskinen har en stor åpning i midten, og gjennom den flyttes undersøkelsesbenken som du ligger på frem og tilbake, mens røntgenrøret beveger seg inne i maskinen og tar bilder. Ved bildeopptak sendes røntgenstråler gjennom pasienten og det dannes et røntgenbilde på en monitor/ bildeskjerm. Under bildeopptak sitter personalet i et rom ved siden av og følger med via et observasjonsvindu. Noen ganger blir du bedt om å holde pusten og ligge helt i ro, mens maskinen tar bildene. Bildeseriene tar bare noen sekunder hver.

Metall, smykker, piercing og lignende skal ikke være i området som skal avbildes. Ved noen CT-undersøkelser kan det være nødvendig å gi deg kontrastvæske for å fremstille kroppens blodårer og organer best mulig. Kontrastvæsken skal enten drikkes, og/eller settes i en blodåre i armen. Ved CT-undersøkelse av tykktarm settes det vanligvis en liten mengde gass gjennom et tynt plastrør i endetarmen. Ved CT-undersøkelse av bekken hos kvinner, kan det i noen tilfeller være nødvendig med tampong vaginalt. Ved CT-undersøkelse av hjertet eller av hjertets kransårer blir det koplet på EKG elektroder for å registrerer hjerterytmen.

Gjør det vondt?

Selve undersøkelsen gjør ikke vondt, og det er kort tid du skal ligge helt stille på undersøkelsesbenken. Ved innsprøyting av kontrastvæske i blodåren i armen får mange en forbigående varmefølelse i kroppen, som kan variere i styrke. Denne forsvinner raskt igjen. Ved CT-undersøkelse av tykktarm kjennes ofte en trykkfølelse ved innsetting av gass i endetarmen. Ved noen CT-undersøkelser kan det være nødvendig å drikke en del vann eller væske for å få fremstilt øvre mageregion godt. Dette kan for enkelte føles ubehagelig.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Når alle forberedelser er gjort, vil en vanlig undersøkelse sjelden ta mer enn cirka 20 minutter inkludert programmering av CT-maskinen for din undersøkelse. Selve bildetakingen tar bare noen minutter. Spesialprosedyrer kan ta noe lenger tid.

Hva skjer etterpå?

Etter at undersøkelsen er ferdig, blir bildene vurdert av en lege (radiolog). Du vil få vite av personalet på radiologisk avdeling om det er noe spesielt du skal ta hensyn til etter undersøkelsen.

Når får jeg resultatet?

Henvisende lege får svar fra røntgenavdelingen (Klinikk for radiologi og nukleærmedisin). Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din lege etter avtale.

Forholdsregler etter undersøkelsen

Vanligvis ingen. Drikk gjerne litt ekstra vann i etterkant av undersøkelsen, for å hjelpe kroppen å skille ut kontrastvæsken. Radiografen vil informere deg om det er andre ting du skal ta hensyn til.

Bivirkninger og komplikasjoner

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.

Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergi-lignende reaksjoner. I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, eventuelt kan du kontakte fastlegen din.

Dette er en generell informasjon. Detaljer som er aktuelle for din undersøkelse følger med innkallingsbrevet. Det er egen prosedyre tilgjengelig for CT-undersøkelse av barn.

Hvorfor får noen CT-undersøkelse av for eksempel et kne, mens andre får tatt vanlig røntgenbilde eller MR-undersøkelse?

Noen ganger er vanlig røntgenbilde den beste måte å stille en diagnose på eller fremstille et område på. Andre ganger kan for eksempel ultralyd, MR eller CT være best. Det hender at en kombinasjon av undersøkelsene  kan være aktuelt, for å gi en korrekt diagnose. En radiolog har kunnskap til å vurdere hvilken metode som egner seg best for deg.

Hva er CT- intervensjon?

Det betyr at CT maskinen brukes som et hjelpemiddel til å få tatt for eksempel en vevs- eller celleprøve et presist sted.

Hva er CT-angiografi?

Undersøkelsen gjennomføres for å kartlegge innsnevringer, utposninger på blodårene, lekkasjer mm. Kontrastvæske settes i en blodåre som ved andre CT-undersøkelser. En slik kartlegging er viktig for å kunne ta stilling til ulike behandlingsalternativer.

Hva er CT Colon/tykktarm? (også kalt Kolografi)

CT-undersøkelsen av tykktarm (colon) har stor grad av nøyaktighet for påvisning av polypper og svulster. Under undersøkelsen fylles tykktarmen med luft (CO2). Dette er helt ufarlig og medfører lite smerter fordi CO2 tas raskt opp i kroppen og skilles ut. I tillegg til luft setter vi kontrastvæske i blodåren for å få bedre innsikt i tykktarm og resten av bukorganene.

Ofte stilte spørsmål