I langt de fleste tilfellene er årsaken ukjente.
Risikofaktorer
Akutt leukemi
Eksponering for enkelte kjemikalier over lang tid kan øke risikoen for myelodysplastisk syndrom (MDS) og utvikling av leukemi. Det samme gjelder langvarig behandling med enkelte typer cellegifter (alkylerende stoffer) og ioniserende stråling. De færreste pasienter har imidlertid vært utsatt for disse årsaksfaktorene.
Det er holdepunkter for at mutasjoner i gener (proto-onkogener, tumorsuppressorgener) og endringer i reguleringen av genene kan fremkalle kreft.
Kronisk leukemi
Kronisk myelogen leukemi (KML) er karakterisert ved tilstedeværelse av proteinet BCR-ABL. Dette fusjonsproteinet oppstår ved at onkogenet ABL på kromosom 9 flyttes til genområdet BCR på kromosom 22. Slik dannes Philadelphiakromosomet.
Animasjon av dannelse av Philadelphiakromosom
Ved kronisk lymfatisk leukemi (KLL) synes genetiske faktorer (arv) å disponere for sykdommen. Menn har også større risiko enn kvinner for å utvikle kronisk lymfatisk leukemi, i forholdet 2:1.
Førstegradsslektninger (foreldre, barn, søsken) av pasienter med KLL har mer enn tre ganger økt risiko for KLL eller andre ondartede forandringer i lymfoide celler sammenlignet med befolkningen forøvrig. Ved KLL er familiær disposisjon den eneste veldokumenterte risikofaktoren, og det er ikke uvanlig at sykdommen viser seg tidligere og i en mer alvorlig form i påfølgende generasjoner.
Enkelte typer retrovirus kan utløse leukemi hos dyr. Dette kan tyde på at enkelte virusinfeksjoner kan være av betydning for leukemi hos mennesket. Det er imidlertid kun sjeldne tilfeller av T-celleleukemi som kan knyttes opp mot infeksjon med et humant retrovirus (humant T-celle-leukemivirus).