Smertelindring med plexus cøliacus-nevrolyse

Smerter, spesielt ved kreft i bukspyttkjertelen, men også ved andre krefttyper i dette området er ofte dype, diffuse, lokalisert til øvre del av buk og med utstråling til ryggen. Smertene ledsages i tillegg ofte av kvalme. Slike smerter kalles også viscerale smerter, siden de oppstår i innvollsorganene.

For bedre smertekontroll ved denne typen smerter kan en bruke nevrolytiske blokader.

En blokade er en tilstand der nerveimpulsene er stanset.

Med nevrolyse menes ødeleggelse av nervevev i et nervenettverk (nevropleksus) for å oppnå smertelindring.

Plexus cøliacus-nevrolyse er de vanligste nevrolytiske blokader hos pasienter med kreftsmerter. Det er de sympatiske nervene som blir blokkert. Plexus cøliacus er et nervenettverk lokalisert i øvre bakre bukvegg. Det ligger i nivå med 1. bukvirvel/lendevirvel (L1), bak bukspyttkjertelen. Nervefibrene ligger som et nettverk på forsiden av den store bukpulsåren (aorta) og omkring bukinnvollsarterien (truncus cøliacus).

Det er vist at ved én enkelt blokade kan pasienter med kreft i bukspyttkjertelen, under forutsetning av smertelindring på sympatiske nerver, oppnå betydelig smertelindring for resten av levetiden. Ved å benytte denne formen for smertebehandling kan en oppnå bedre smertekontroll og redusere kvalme. En kan i tillegg redusere bivirkninger på grunn av dosereduksjon av opioider hos samme gruppe pasienter. Nevrolytisk blokade må aldri betraktes som en isolert smertebehandlingsform, men som en del av en større behandlingsstrategi.

Nevrolytiske løsninger kan produsere en langvarig blokkering gjennom ødeleggelse av nervevev. Vanligvis benyttes alkohol. En slik nerveblokade vedvarer inntil eventuell nydannelse av nervene. Smerte ledes ikke bare i de afferente sensoriske nervefibrer inn til hjernen, men også via det sympatiske nervesystem. De fleste nevrolytiske prosedyrer i dag er rettet mot sympatiske nervestrukturer.

Behandlingen gjøres i dag som oftest CT-veiledet, med høy treffsikkerhet, for å redusere risikoen for avsetting av nevrolytiske kjemikalier i andre strukturer. CT-veiledning gir også flere muligheter for optimal plassering av nålen, i de tilfeller der tumormasser har endret normale anatomiske forhold i det retroperitoneale rom.

Les mer om prosedyren

Beskrivelse av plexus cøliacus-nevrolyse

Pasienten ligger i mage- eller sideleie, eventuelt ryggleie. Plexus cøliacus kan nås både ved fremre tilgang (buk) eller bakre tilgang (rygg). Eventuelt kan nevrolysen settes under operasjon. Fremre tilgang brukes oftest når pasienten ikke kan ligge på magen eller på siden, eller hvor anatomiske forhold gjør bakre tilgang umulig.

Det gis lokalbedøvelse, og to nåler føres inn til nivå med 12. brystvirvel og 1. bukvirvel (T12/L1). Nålene føres videre inn CT-veiledet slik at spissen blir liggende nært inntil hovedpulsåren på hver side. Det settes inn en nevrolytisk løsning, vanligvis 20-30 ml alkohol (50%) på hver side. Noen ganger føres det bare inn en nål. Alkoholmengden økes da (50-100%).

Komplikasjoner

Komplikasjoner kan forekomme, men er ikke hyppig. Forbigående bivirkninger i form av stillingsbetinget blodtrykksfall (ortostatisk hypotensjon) og diaré kan forekomme. Ryggsmerter, gjerne i form av stølhet i 2–4 dager, angis av noen. Retroperitoneal blødning, rift i hovedpulsåreveggen (aortadisseksjon) og lammelse i bein har vært beskrevet.