Utvendig strålebehandling ved kreft i skjoldbruskkjertel

Strålebehandling kan gis etter operasjon, i kombinasjon med radioaktivt jod eller alene.

Utvendig strålebehandling gis ved:

• udifferensiert (anaplastisk) skjoldbruskkjertelkreft. (sentral behandlingsmetode)
• papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft ved:
  • svulster som vokser utenfor skjoldbruskkjertelkapselen (stadium T4) - ved synlige svulster med symptomgivende eller livstruende sykdomsutvikling etter kirurgisk fjerning og radioaktiv jodbehandling.
  • tilbakefall i området dersom svulst ikke lar seg operere eller der svulsten ikke er fjernet fullstendig kirurgisk.

Ved symptomgivende fjernmetastaser som ikke opptar jod kan strålebehandling gi god effekt. Dose per enkeltbehandling og totaldose vil være helt avhengig av forventet levetid for pasienten og spredningssvulstenes lokalisasjon. Behandlingene vil variere mellom 8 Gy x 1 til 2 Gy x 25-35.

Formålet med behandlingen kan være helbredelse, redusering av svulst eller å fjerne eller begrense omfanget av spredningssvulster.

Forberedelser

Det er avgjørende at området som skal bestråles har samme posisjon ved hver behandling og derfor lages det en individuelt tilpasset maske. Dette kalles fiksering.

Pasienten har masken på når det tas CT for doseplanlegging. Ut fra CT-doseplan defineres svulstvevsområdet som skal strålebehandles. I tillegg tegnes inn normalvevsstrukturer som er spesielt følsomme for stråling (ryggmargen, hjernestammen, spyttkjertler), som da helst ikke skal strålebelastes. De optimale stråledoser og behandlingsområdet (strålefelt) for den aktuelle pasienten beregnes. Ideelt ønskes ensartet dosefordeling i behandlingsområdet og ingen stråling til kritiske organer. I praksis er dette umulig å oppnå, derfor blir det et kompromiss mellom det mulige og det ønskelige.

Bilder til planlegging tas på simulatorenheten. Undersøkelsesbordet er flatt med kun en tynn madrass. Pasienten får en pute under knærne og hodet. Det er viktig at pasienten ikke har smerter eller er urolig slik at hun/han klarer å ligge stille på ryggen den tiden som er nødvendig (20-30 minutter). Eventuelt gis smertestillende og/eller beroligende medikamenter.

Inntegning, utarbeidelse av strålefelt, nødvendige justeringer og overføring av data og bilder til behandlingsapparatet gjøres før behandlingen kan starte, og tar vanligvis cirka 1 uke.

Eksempler på CT-bilder til doseplan

 

Gjennomføring

• Pasientens hode fikseres med hodestøtte/maske.
• Selve strålingen tar vanligvis bare 1-2 minutter, men plasseringen av pasienten på behandlingsapparatet og innstillingen av strålefeltene tar ofte 10-15 minutter.
• Alle strålefelt behandles ved hver enkeltbehandling. Det er viktig at planlagt behandlingstid overholdes. Ved uforutsette avbrudd tilstrebes det at det ikke gis mer enn én ekstra behandling per uke, og at manglende behandling gis innen en uke.

Eksempler på strålefelt

 

Oppfølging

Pasienten følges opp regelmessig ved stråleenheten, minst én gang i uken.

Bivirkninger som kan oppstå

Akutte bivirkninger av strålebehandling:

• sårhet, rødhet og hevelser i slimhinner i munnen (mukositt) med ledsagende smerter
• redusert utskillelse av spytt på grunn av forstyrrelser i spyttkjertelfunksjon
• munntørrhet på grunn av nedsatt spyttutskillelse
• smaksforstyrrelser
• svelgsmerter
• smerter
• seigt slim
• soppinfeksjon

Det er viktig med god oppfølging av munnhule ved strålebehandling høyt oppe.

Sene bivirkninger av strålebehandling:

• redusert utskillelse av spytt på grunn av forstyrrelser i spyttkjertelfunksjon
• munntørrhet
• smaksforstyrrelser
• tannråte (karies)
• betennelse i tannkjøttet
• stråleskade av benvev
• krampe i kjevemusklene med begrenset evne til å åpne kjeven (trismus) på grunn av stråleskader på kjeveledd, muskler eller nerver