Helkroppsbestråling

Helkroppsbestråling (Total Body Irradiation/TBI) representerer en ekstremvariant av strålebehandling, der hele kroppen utgjør behandlingsområdet.

Ondartede sykdommer utgående fra myeloide og lymfoide celler kan egne seg for helkroppsbestråling av to grunner. Disse svulstcellene er som regel relativt strålefølsomme, og må som oftest antas å være utbredt i hele kroppen. Dosene som kan gis ved helkroppsbestråling er derimot sterkt begrenset, hovedsakelig på grunn av akutt påvirkning av benmargen (men denne overvinnes ved etterfølgende transplantasjon av blodproduserende stamceller) og lunger. Dette reduserer bruken av helkroppsbestråling betraktelig.

Gjøres ved:

• Helkroppsbestråling brukes i dag hovedsakelig som ledd i forbehandling ved transplantasjon av blodprodserende stamceller ved myeloide og lymfoide vekstforstyrrelser og beslektede tilstander. Ved transplantasjon av egne stamceller (autolog) eller stamceller fra fra enegget tvilling (syngen) er effekten strålebehandlingen (og cellegiftbehandlingen) har på kreftcellene den tilsiktede virkning. Ved stamcelletransplantasjon fra annet individ (allogen) vil hensikten med bestråling i tillegg være å hemme pasientens eget immunforsvar slik at faren for avstøtning av de fremmede stamcellene reduseres. Ved tradisjonell stamcelletransplantasjon gis gjerne doser høyere enn 9 Gy. Når en ser på faren for strålepneumonitt, tradisjonelt den mest alvorlige akutte skade forårsaket av helkroppsbestråling, har det vist seg at flere behandlinger i mindre doser (1,2–2 Gy per enkeltbehandling gitt 1–2 ganger daglig) kan være å foretrekke fremfor enkeltbehandlinger over 9 Gy.
• Helkroppsbestråling har mulig en plass i forbehandlingen ved allogen stamcelletransplantasjon med redusert forbehandling. Her gis helkroppsbestråling i lavere doser, gjerne som en engangsbehandling, men med doser langt under 8 Gy. Hensikten med helkroppsbestråling ved redusert forbehandling er hovedsakelig å undertrykke pasientens friske gjenværende immunsystem for å forebygge avstøtning av de fremmede stamcellene. Det mest brukte behandlingsopplegget inneholdende helkroppsbestråling ved Oslo universitetssykehus HF er den såkalte Seattle-behandlingen der helkroppsbestråling gis som en enkeltbehandling på 2 Gy og kombineres med cellegift (fludarabin).
• Bruk av helkroppsbestråling som ledd i forbehandling før stamcelletransplantasjon er en vurdering i hvert enkelt tilfelle. De vanligste grunnene for å benytte helkroppsbestråling er i dag som del av forbehandling ved allogen stamcelletransplantasjon. Helkroppsbestråling brukes i dag sjelden ved transplantasjon av pasientens egne stamceller. Her er forbehandling med cellegift alene mest brukt.

Benmarg

Fall i hvite blodlegemer vil øke risiko for infeksjoner og gjør at det er nødvendig å isolere pasienten under perioden når benmargsfunksjonen er betydelig redusert. Sammen med cellegiftbehandling og immundempende behandling kan helkroppsbestråling medføre alvorlige infeksjoner. Fall i blodplater kan medføre blødningsfare og fall i røde blodlegemer vil medføre anemi og anemirelaterte symptomer, som nødvendiggjør blodtilførsel.

De viktigste langtidsbivirkningene

Påvirkning av lunger

Ved helkroppsbestråling er dosene til lunge vanligvis relativt lave, men sammen med cellegiftbehandling, infeksjoner og transplantat-mot-vert-sykdom kan påvirkning av lunger forekomme.

Fertilitet

Både for kvinner/jenter og menn/gutter må risiko for sterilitet anses som svært høy ved helkroppsbestråling med totaldose 13 Gy, men det er ikke nødvendigvis alltid tilfelle. Risikoen avhenger sannsynligvis av flere forholdt som alder, kjønn, valgte totaldose og samlet mengde cellegiftbehandling pasienten ellers får.

Hormonelle forstyrrelser

Selv om dosene er lave bør hormonelle funksjoner overvåkes etter helkroppsbestråling, spesielt hos barn og unge.

Vekstforstyrrelser

Dosene til skjelett er lave, men sammen med hormonforstyrrelser kan dette forekomme hos barn og unge.

Sekundær kreft

Risikoen for ny kreftsykdom er økt, delvis på grunn av cellegiftbehandling, delvis på grunn av strålebehandling og delvis på grunn av nødvendig immundempende behandling ved allogene transplantasjoner.