Om strålebehandling av kreft i hode- og halsområdet

Risikoen for tilbakefall etter et kirurgisk inngrep alene, varierer avhengig av hvor svulsten sitter. Grunnen er at det kan sitte mikroskopisk sykdom igjen utenfor det området det er skåret i, eventuelt kan det være mikroskopisk sykdom i lymfeknutene på halsen. Hvis dette ikke bestråles må man regne med tilbakefall i løpet av noen måneder. Noen svulster har utviklet seg for langt til å kunne opereres. Slike pasienter vil bli behandlet med strålebehandling alene.  

Oftest gis denne i form av ekstern strålebehandling, det vil si at man bestråles fra utsiden. For å begrense volumet av bestrålt vev hender det at man opererer radioaktive kilder inn i svulsten og gir strålebehandling innenfra. Dette kalles brachyterapi (se dokument Brachyterapi).

Hvilken behandling gis?

Behandlingsopplegget varierer fra pasient til pasient, avhengig av hvor utbredt sykdommen er. Du kan få spørsmål om du kan tenke deg å være med i en studie når det gjelder behandlingsopplegget. Passer du ikke innenfor betingelsene vi setter for å være med i studien, vil du likevel få en behandling som absolutt er god nok i forhold til din sykdom. 

  •  Antallet strålefelt blir oftest bestemt med hjelp av CT-doseplanundersøkelse.
  • Noen av strålefeltene dekker området hvor svulsten sitter/satt, mens andre dekker lymfeknutene rundt svulsten. Totaldosen på de ulike områdene varierer også, men det blir ivaretatt ved planleggingen av behandlingen. Friskt vev og strålefølsomme organer nær det ønskede behandlingsområdet, er også noe vi må ta hensyn til.

Vi har tre ulike behandlingsmønstre vi vanligvis bruker på øre/nese/halskreft. Dosen pr. behandling varierer avhengig av behandlingsopplegget:

35 behandlinger

  • 6 behandlinger pr. uke, mandag til fredag. En dag hver uke vil du få to behandlinger, med minst 6 timers mellomrom. Total behandlingstid vil være omtrent 6 uker.

56 behandlinger

  • 10 behandlinger pr. uke, 2 behandlinger hver dag med minst 6 timers mellomrom, mandag til fredag. Total behandlingstid vil være omtrent 6 uker.

40 behandlinger

  • 10 behandlinger pr. uke, 2 behandlinger pr. dag med minst 6 timers mellomrom, mandag til fredag. Først to uker med strålebehandling, så to uker pause før to nye uker med strålebehandling. Total behandlingstid vil være 6 uker.

Hvordan forbereder jeg meg?

I de tilfellene der strålefeltene dekker kjeven, er det nødvendig at du har vært hos tannlege før planleggingen av strålebehandlingen starter, slik at vi forsikrer oss at tennenes helsetilstand er så god som mulig.  

Strålebehandling mot kjeven og munnhulen påvirker spyttproduksjonen. Spyttet er med på å vedlikeholde munnhelsen slik at risikoen for å få skader på tennene og tannkjøttet blir så liten som mulig (se Tann- og munnpleie til pasienter som får strålebehandling)

Under planlegging og strålebehandling må du ligge i maske (fiksering). Innstilling og påtegning av strålefeltet foregår på simulator. Flesteparten av pasientene må gjennom en CT-doseplan-undersøkelse før simulator.

Fiksering

Hos noen pasienter er såkalt fiksering nødvendig for at innstilingen av strålefeltet og senere behandling skal bli helt lik. Det brukes forskjellige hjelpemidler. Du skal få tilpasset en maske. Dette tar ikke mer enn ca. 10 minutter og er ikke forbundet med særlig ubehag.

Masken blir varmet i et vannbad på 70° C, da blir den myk og formbar før den legges over ansiktet ditt. I løpet av noen få minutter kjøles temperaturen ned og masken stivner i en form tilpasset hodet. Denne masken er ikke tett, vi ser til at du får rom til å puste.

Masken blir festet til behandlingsbordet slik at vi forsikrer oss at du ligger likt fra gang til gang.

Påtegningen av strålefeltet skjer på masken og ikke i ansiktet.

CT-doseplan

CT-doseplan er som en røntgenundersøkelse, hvor vi får en nøyaktig framstilling av områet som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar fra ½ til 1 time. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet får riktig strålemengde. Du vil få noen tusjstreker på masken og/eller huden som du må passe på beholde fram til simulator. Når du er ferdig med CT-doseplan, vil du få time til simulator noen dager etter.

Simulator

Prosedyren på simulator varer fra 1/2 til 2 timer og gjøres ved hjelp av røntgen og gjennomlysning, hvor legen bestemmer hvor store strålefeltene skal være.

Mens simuleringen pågår ligger du på en benk. Strålefeltet vil bli avmerket med tusj på masken og huden din nedenfor masken. Dette er merker som skal sitte på til du er ferdig med behandlingene. Ikke vask området med såpe eller skrubb på huden som skal ha behandling.

Du skal ligge i samme leie som ved opptegningen, når du begynner med de utvendige behandlingene. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.  

Etter simulator vil du få time til første strålebehandling, som vanligvis er noen dager etterpå.

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på tidligere. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling kun noen minutter hver gang (10-20 minutter).

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde).

Etter behandlingen

I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre - også barn og gravide - akkurat som før.

Røyking og strålebehandling

Vi anbefaler at du slutter å røyke, eventuelt lar være å røyke ca. 3 timer før du får strålebehandling. Røyking alene gir tørre slimhinner, og det samme gjør strålebehandlingen. Kombinasjonen av røyking og strålebehandling øker plagene for deg som pasient. Røyking minsker opptaket av oksygen i blodet. Ved å ikke røyke øker virkningen av strålebehandlingen med 10%.

Oppfølging

Alle pasienter får tilsyn av lege underveis, vanligvis en gang hver uke, hvor det er anledning til å ta opp alle spørsmål vedrørende behandlingen. Ved disse konsultasjonene er det både lege og sykepleier til stede.

Hvilke akutte bivirkninger kan oppstå og hva kan jeg gjøre?

Bivirkninger under strålebehandlingen kan ikke unngås. Vi skiller mellom akutte og kroniske bivirkninger. De akutte vil avta gradvis og etter hvert bli borte. De kroniske vil vedvare. Blir plagene for store kan det medføre at vi må justere behandlingsopplegget.

De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer gjerne etter noen behandlinger. Bivirkningsgraden avhenger av dose pr. behandling, antall behandlinger, type vev som bestråles og volumet av bestrålt område. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene og graden kan variere.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når du er ferdig med behandlingene.

Tiltak

  • Sørg for å få ekstra søvn og hvile.
  • Frisk luft er bra, så ta gjerne en spasertur dersom du har anledning.
  • Det er viktigmed et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.

Forandringer i munn- og halsslimhinner

Ved strålebehandling rettet mot munnhulen kommer som oftest strålereaksjonen etter 7-10 dager. Får du behandling mot halsen kommer reaksjonene litt senere.

Slimhinnene i munn og hals blir hovne, såre og smertefulle, og du kan få vanskeligheter med både spising og drikking. Munntørrheten som oppstår på grunn av strålebehandling mot munn/spyttkjertelen, forsterker spiseproblemene. Spyttmengden blir mindre og spyttet blir seigere.

Bakteriefloraen i munnen forandrer seg under behandlingen. Utviklingen av sopp i munnhulen er ikke sjelden. Det dannes et belegg på tunga som er ubehagelig og sjenerende.

Tiltak

  • God munnhygiene og tannstell (se Tann- og munnpleie til pasienter som får strålebehandling).
  • Skyll munnen med 3% Hydrogenperoksyd og vann. Dette blandes i forhold 1:3. Skyll deretter godt med 0.9% saltvann (se fysiologisk saltvann). Denne prosedyren kan gjentas 2-3 ganger daglig.
  • Drikk rikelig.
  • Stimuler spyttkjertlene ved hjelp av tygging, for eksempel tygg sukkerfri tyggegummi
  • Skyll/spray munnen med fysiologisk saltvannsoppløsning, Natriumklorid 9 mg/ml. Dette kan du enten kjøpe på apoteket eller koke selv. Ha en liten sprayflaske saltvann lett tilgjengelig, og fukt munnen ofte.
  • Prøv kunstig spytt (kjøpes på apoteket).
  • Hold leppene myke med leppepomade.

Høy stråledose mot munnhulen kan gi varige skader i spyttkjertlene.

Svelgeproblemer

Strålebehandling som inkluderer hele eller deler av halsen, fører til irritasjon og sårhet i svelget, som igjen kan medføre svelgeproblemer.

Tiltak

  • Spis finfordelt eller flytende kost, for eksempel supper, grøt og moset mat.
  • Unngå sterkt krydret mat, salt, syrlig mat og svært kald eller svært varm mat.
  • Du kan lindre smerter i munn og svelg ved å pensle eller spraye med lokalbedøvelse. Dette får du på resept eller ved henvendelse til lege eller sengepost.
  • Du kan ta smertestillende tabletter/mikstur ca. 1 time før måltidet. Dette får du på resept eller ved henvendelse til lege eller sengepost.
  • Pass på å få i deg nok næring. Drikk gjerne næringsrike drikker i tillegg under hele behandlingen.
  • Er smertene i munn og hals så store at du ikke får i deg nok mat, er ernæringssonde et godt tilbud.

Kvalme

Strålebehandling på store volum kan framkalle kvalme, og får du cellegift i tillegg vil denne kvalmen bli forsterket. Kvalmen kommer ofte etter 1-2 behandlinger.

Tiltak

  • Gode kostvaner er viktig for å redusere kvalmen.
  • Du får tilbud om kvalmestillende medisiner. Snakk med personalet på sengeposten eller Seksjon for stråleterapi.
  • Du vil være inneliggende på sengeposten den første og eventuelt andre dagen du får behandling for å observere eventuell kvalme. 

Kostråd

  • Unngå livretter. Du kan oppdage at maten smaker annerledes, og dermed miste lysten på det du er glad i.
  • Spis hyppige og små måltider.
  • Forsøk å gjøre spisesituasjonen innbydende og delikat.
  • Rikk rikelig, minst 2 liter pr. døgn, eventuelt intravenøs væsketilførsel. (Det kan være vanskelig å drikke mye når man er kvalm og da må væsken gis intravenøst.)
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, kald mat og tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.
  • Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som for eksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt og kjeks, tilsetting av næringspulver i matlagingen (Afi-Nutrin), samt næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker (saftbaserte) som kan fås på sengeposten eller kjøpes på apoteket. Se også egne informasjonshefter.

Håravfall

Bestråling mot hodet medfører ofte håravfall. I ditt tilfelle kan dette først og fremst bli i nakken. I de fleste tilfeller vokser håret ut igjen etter avsluttet behandlingsserie. Store stråledoser kan imidlertid føre til varig skade av hårsekkene som gjør at hår og skjegg ikke vokser ut igjen i det bestrålte området.

Tiltak

  • Radiumhospitalet har en parykksalong i 9. etasje som kan hjelpe deg med å finne en egnet parykk. Det kan være lurt å kontakte salongen tidlig slik at du kan få en parykk som ligner mest mulig på ditt eget hår.
  • Du har rett på et tilskudd for å dekke utgifter til parykk eller hodeplagg.
  • Rekvisisjon for parykk eller hodeplagg får du på sengeposten.

Etter avsluttet behandling - senplager

Toleransen for stråling varierer avhengig av hvilke organer som bestråles. Dette vil alltid bli vurdert når man bestemmer seg for behandlingsopplegg og utforming av strålefeltet. Snakk med legen din om hvilke eventuell risiko din behandling medfører (se egne skriv).

Munn/tenner og svelg

  • Tørrhet i munn og svelg
  • Nedsatt tann- og tannkjøttstatus

Musklatur

  • Muskelsmerter
  • Ømhet
  • Stivhet

Skjoldbruskkjertelen

  • Svikt i skjoldbruskkjertelen kan føre til nedsatt hormonprodusjon, med lavt oksygenopptak, kronisk trøtthet og frysninger. Dette kan behandles med tilførsel av hormonet tyroksin.