Strålebehandling av kreft i analkanalen i kombinasjon med cellegift

Behandling av analkreft består av strålebehandling og cellegiftbehandling i kombinasjon. Som oftest gis strålebehandling fem dager i uken, 27 behandlinger totalt, det vil si over nesten seks uker. Det gis ulike kombinasjoner av cellegiftbehandling, som oftest en av de to angitt nedenfor. Svulstens utbredelse og karakter avgjør hvilket behandlingsregime med cellegift du vil motta.

  1. MICAP: Capecitabine (Xeloda) tabletter tas i hele behandlingsperioden morgen og kveld de dagene du mottar strålebehandling. I første behandlingsuke vil du også motta intravenøs cellegift (Mitomycin). Noen får også intravenøs cellegift (Mitomycin) i behandlingsuke fem.
  2. MIFU: Intravenøs infusjon av cellegiftene Mitomycin med påfølgende kontinuerlig infusjon av cellegiften 5-FU over fire døgn i behandlingsuke en. Noen får også tilsvarende behandlingsregime med intravenøs cellegiftbehandling i behandlingsuke fem.

Planlegging av strålebehandling

For å planlegge strålebehandlingen må du gjennomgå en CT-undersøkelse, oftest med kontrast. Vanligvis tas det også en enkel MR- undersøkelse som er til hjelp ved planleggingen. CT-bildene benyttes til å lage en individuelt tilpasset strålebehandlingsplan (doseplan) for deg. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet får riktig dose og vevet rundt minst mulig stråledose. Ved CT-undersøkelsen vil det markeres med tusj på huden din. Vær oppmerksom på at tusjstrekene kan smitte av på klær. Det vil også bli tatovert tre små prikker på huden som er på størrelse med et knappenålshode, tatoveringen kjennes som små nålestikk. Disse tatoveringspunktene brukes til å sikre at du ligger likt under hver strålebehandling slik at strålene treffer på nøyaktig samme sted ved hver behandling. Det er viktig at du ligger komfortabelt siden du skal ligge slik ved alle strålebehandlingene.

Det er viktig at urinblæren er godt fylt når det tas CT-undersøkelse og når du får strålebehandling. Dette vil beskytte tynntarm og slimhinnen i urinblæren. Vi ber derfor om at du 45 minutter før CT undersøkelsen og før hver strålebehandling tømmer urinblæren. Deretter drikker du to–tre glass vann (3–5 dl) slik at blæren får fylt seg igjen.

Hvordan foregår strålebehandlingen?

Strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaksin. Under selve behandlingen ligger du alene i rommet på en behandlingsbenk i samme stilling som du lå i under CTundersøkelsen. Selve behandlingen blir styrt av stråleterapeuter utenfor i kontrollrommet. Du vil hele tiden være overvåket via TV-skjerm og du kan når som helst få kontakt med personalet ved å gi signal. En strålebehandling varer mellom 8–15 minutter totalt.

Strålebehandling er ikke smertefullt. Det kan sammenlignes med å få utført en vanlig røntgen undersøkelse. Noen kan oppleve det ubehagelig å ligge på strålebenken da den er noe hard.

Under strålebehandling

  • Du representerer ingen strålefare. Du kan fritt omgås andre mennesker, også barn og gravide.
  • Strålebehandling har vist seg å ha bedre effekt dersom man ikke røyker. Vi anbefaler derfor røykeslutt. Studier støtter at røykeslutt bedrer behandlingsresultater og prognose. Røyking under behandling vil også kunne gi økte bivirkninger.
  • Dersom du bruker andre medikamenter eller kosttilskudd, ta det opp med legen. Enkelte tabletter, for eksempel antioksidanter, bør unngås.
  • Du bør være varsom med sterk sol på huden som er strålebehandlet i minst ett år etter avsluttet strålebehandling. Det anbefales bruk av solkrem med høy solfaktor (faktor 30+). Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukes under klærne.

Bivirkninger 

Akutte bivirkninger vil oppstå underveis i strålebehandlingen. De fleste akutte bivirkninger er lokale for det området som blir bestrålt. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene og at graden av disse kan variere. Seneffekter kan komme i tiden etter avsluttet strålebehandling.

Tretthet/konsentrasjonsvansker

Du kan føle deg trett eller sliten under behandlingen og mange opplever et økt behov for hvile. Det er viktig å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. Undersøkelser viser at det er gunstig å være i fysisk aktivitet. Det er i tillegg gunstig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke. Vi anbefaler at du drikker 1,5–2 liter om dagen. Noen opplever endret hukommelse og nedsatt evne til å konsentrere seg. Hos de aller fleste retter dette seg etter endt behandling.

Hud- og slimhinnepåvirkning i strålefeltet

Hudreaksjoner i strålefeltet er vanlig, og du må regne med at du blir sår i huden som stråles. Huden blir ofte rød, varm og øm. Det kan sammenlignes med solbrenthet. Huden i strålefeltet kan også svi og klø, og noen kan oppleve at huden kjennes tørr. Hudbivirkninger kommer gjerne etter omtrent 10 strålebehandlinger, og vil ofte være mest plagsomt mot slutten av behandlingen. Sårheten kan vedvare og/eller øke på et par uker etter avsluttet strålebehandling før den bedres.

Slimhinnene i endetarmen kan bli irriterte, og resultere i hyppig og løs avføring. Svie i endetarmsåpningen forekommer ofte. Sporblødninger med litt friskt blod er heller ikke uvanlig. Huden i strålefeltet bør holdes ren, tørr og luftig. For å irritere huden minst mulig bør du bruke lunkent vann og uparfymert såpe med lav PH- verdi. Ikke skrubb eller gni huden, men klapp den tørr eller la den lufttørke. Det er viktig med god intimhygiene. Bruk mykt toalettpapir eller myke kompresser. Anvend gjerne dusjen og vask med mild og uparfymert såpe etter toalettbesøk. For å dempe ubehag i strålefeltet kan du smøre huden med uparfymert vannbasert/fettholdig fuktighetskrem. Det er viktig at du smører huden først etter at du er ferdig med dagens strålebehandling. Bruk av badekar og svømmehall frarådes så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden.

Vi oppfordrer deg til å ta kontakt og informere helsepersonell dersom du opplever hudsårhet. Underveis i strålebehandlingen vil huden bli inspisert av sykepleier og lege, og du vil få veiledning for hudstell. Les mer om hudstell ved strålebehandling >>> 

Plager fra mage-tarmsystemet

Mange pasienter kjenner ubehag fra endetarmen i forbindelse med toalettbesøk før oppstart av sstrålebehandlingen. Disse plagene kan øke på underveis og særlig de første to ukene av behandlingen. Mange opplever hyppig avføringstrang, økt mengde luft og løsere konsistens på avføringen. Det kan også tømme seg blodtilblandet slim fra endetarmen mens man later 

Vannlating

Du kan få økt vannlatingstrang og følelse av svie fra urinrøret og blæren. Vannlatingen kan bli hyppigere og det kan hos noen bli vanskelig å late vannet. Dette er en vanlig bivirkning og skyldes strålebehandlingens påvirkning av urinrøret og blæren. Dette kan lindres ved at du drikker godt gjennom behandlingsperioden, og omtrent 1/2 liter før hver strålebehandling. Ved økende svie kan du ta smertestillende, for eksempel Paracet. For å utelukke infeksjon kan du få kontrollert urinen ved å levere en urinprøve.

Seksualitet og reproduksjonsorganer

Både stråle- og cellegiftbehandling kan påvirke seksualfunksjonen. Noen vil kunne føle seg mindre seksuelt attraktive og oppleve forbigående kroppslige forandringer. De fleste vil få forbigående tap av kjønnsbehåring. Sexologisk rådgiver kan tilby deg samtaler og oppfølgning etter behov. Strålebehandlingen kan påvirke evnen til å få barn, da forplantningsorganene blir påvirket av både stråle- og cellegiftbehandlingen. Menn under 60 år kan i noen tilfeller få tilbud om nedfrysning av sæd i forkant av behandlingen. For menn kan strålebehandlingen føre til forbigående ereksjonsproblemer og smerter ved sædavgang.

For kvinner i fertil alder vil menstruasjonen etterhvert utebli og de fleste kvinner vil komme i "tidlig" overgangsalder. Strålebehandlingen fører ofte til endringer i skjedens slimhinne. Slimhinnen kan bli sår, tørr og mindre elastisk. Dette kan påvirke det seksuelle samlivet og kan medføre ubehag ved gynekologisk undersøkelse. For å forebygge vaginale bivirkninger anbefales bruk av vaginal dilator. Les mer om bruk av vaginal dilator i forbindelse med strålebehandling av bekkenet >>> 

Kontroll og oppfølgning

Det første året etter avsluttet behandling vil du gå til klinisk kontroll ved sykehuset hver tredje måned. Etter det første året går du til halvårskontroller. Det er nasjonale anbefalinger for hvor ofte du skal ta CT og MR bilder. Dette vil lege som har deg i kontrolloppfølgning informere deg om. Totalt vil kontrolloppfølgningen vare i fem år.