Kreft i urinblæren

Hva er blærekreft?

Forekomsten av blærekreft øker. Det oppstår cirka 1300 nye tilfeller hvert år. Blærekreft dominerer i aldersgruppen over femti år. Menn rammes oftere enn kvinner (75 % menn og 25 % kvinner).

Hvorfor oppstår blærekreft?

Vi tror delvis at blærekreft skyldes noen stoffer som urinen inneholder (onkogener). Det tror vi fordi blæren er lagerplass for urin og lagrer urin i flere timer. Vi vet lite om hvilke stoffer onkogenene er, men sannsynligvis er de i hvert fall tildels ”forurensning”. Blærekreft forekommer derfor langt hyppigere hos røykere enn hos ikke røykere. Sykdommen er også mer utbredt blant personer som arbeider på arbeidsplasser med forurensning, for eksempel i tekstil, maling, gummi, og petroliumindustrien.

Hva er symptomene?

Svulstene vokser på innsiden av blæren, de har ”flossete” overflate som lett blør og gir blod i urinen. Hvis det oppstår urotelsvulster i nyrebekken eller urinleder, kan svulstene klemme av passasjen for urinen og pasienten får nyrekolikker. Symptomene kan til forveksling ligne symptomene på blærebetennelse.

Hvordan utredes blærekreft?

Det er normalt å ha enkelte røde blodlegemer i urinen, men pasienten må gjennomgå undersøkelser for å utelukke eller påvise kreft hvis:

  • det er synlig blod i urinen
  • tester har påvist at det finnes flere røde blodlegemer enn normalt
  • betennelser kan utelukkes
  • urinkontroll etter behandling for ”blærekatarr” ikke gir normal urin

Undersøkelser som må gjennomføres for utelukke/påvise blærekreft

  • Cytologi: urinundersøkelse med samling av urinen, for å vurdere om det er kreftceller i urinen.
  • Cystoscopi med vevsprøve (biopsi) fra blæren: kikkertundersøkelse av urinblæren. Hvis det finnes svulst, tas en bit av svulsten slik at svulsttype kan bestemmes.
  • Urografi: Røntgen av nyrebekken og urinledere for å se om det kan være svulster der.
  • Tilleggsundersøkelse med røntgen: CT og MR er spesielle røntgenundersøkelser som kan gi informasjon om sykdommens utvikling (stadium).  

For gjøre en endelig vurdering av hvor utbredt sykdommen er, utfører vi en undersøkelse under narkose. Legen tar flere vevsprøver fra dypet av svulsten for å vurdere hvor dypt den vokser i blæreveggen. Samtidig ”utpalperer legen bekkenet”. Det vil si å kjenne etter om det er svulster utenfor blæren og forsøke å anslå hvor mye svulsten har rukket å vokse. Disse undersøkelsene er avgjørende for finne ut hvor omfattende behandling som er nødvendig for å helbrede sykdommen.

Hvordan behandles blærekreft?

De fleste nye tilfeller av blærekreftsvulster (70 %) er det vi kaller superficielle eller overfladiske. Det vil si at svulstene er oppdaget på et tidlig stadium. Da har de bare vokst i epitelet (overflatevevet), og ikke rukket å vokse ned i blæremuskulaturen. Disse svulstene kan helbredes ved en kikkertoperasjon gjennom urinrøret. Det utføres med elektrisk kniv og svulsten kan ”brennes” bort. Det er en forholdsvis enkel operasjon både for kirurgen og pasientene. Pasienten kan beholde blæren med normal blærefunksjon etterpå. Svulstene har en tendens til å komme tilbake. Pasientene må derfor kontrolleres i mange år med celleundersøkelser av urinen og cystoskopi. Kontrollene kan gjøres poliklinisk med lokalbedøvelse. 

For å redusere faren for nye svulster skyller vi ofte blæren etter kikkertoperasjonen. Skyllingene kan inneholde cellegiftmedisiner eller immunologiske medisiner (BCG), som vi vet reduserer tendensen til tilbakefall.

Hvis svulstene har utviklet seg gjennom tid, vil de vokse ned i dypet av blæreveggen. De kaller vi muskelinfiltrerende. Disse kan vi også operere med kikkertinstrumenter, men det har vist seg å gi dårlige helbredelsesresultater og anbefales derfor ikke. Hos pasienter der sykdommen har kommet langt må vi fjerne hele urinblæren for å gjøre sannsynligheten for helbredelse stor. Hos menn fjernes blæren og prostata og hos kvinner livmoren og fremre del av skjedeveggen. For å bringe urinen ut av kroppen på en kontrollert og ren måte må vi benytte deler av tynntarmen. Urinlederne skjøtes inn på og tynntarmen leder urinen ut av kroppen til en såkalt ”urostomi”, og samles i en pose som limes til huden rundt stomien. Det er også mulig å bringe urinen ut av kroppen uten å bruke stomi. Legene vil orientere deg om dette, hvis det er aktuelt.

Et alternativ til å fjerne urinblæren er å gi strålebehandling mot blæren. For enkelte pasienter med små svulster kan det være riktig, men det har vist seg å ikke gi like gode resultater og blir sjelden anbefalt.

Cellegiftbehandling

Pasienter med svært utbredt sykdom har de siste årene fått cellegiftmedisiner som kan redusere størrelsen på svulstene og spredningssvulstene. Det kan gjøre svulstene så små at de blir mulig å operere bort og i tillegg kan det drepe spredningssvulster. Som i kreftbehandling forøvrig består kombinert behandling av cellegift, strålebehandling og operasjon under utvikling.

Etter behandling

Pasienter som har fått utført en cystectomi har en vanskelig omstillingsprosess foran seg. Selve inngrepet er en betydelig fysisk påkjenning, og det tar gjerne to til tre måneder før de er fysisk restituert. Det er derfor svært viktig at pasienten har god kontakt med lege sin i denne perioden. Erfaringen er imidlertid at pasientene etter hvert vil tilpasse seg den nye situasjonen, og de fleste vil fungere tilsynelatende normalt.