Hva er kreft i sentralnervesytemet?
Begrepet kreft i sentralnervesystemet er ikke entydig, og omfatter en rekke forskjellige svulster med ulik opprinnelse som krever ulik behandling og som har svært forskjellig prognose. Et mer dekkende begrep er svulst i sentralnervesystemet, hvorav noen må karakteriseres som kreft. Svulstene inndeles og graderes etter to hovedprinsipper, etter svulstens opprinnelsessted og vekstpotensiale/veksthastighet.
Svulstens opprinnelsessted
Dersom svulsten har oppstått i sentralnervesystemet kalles den primær. Primære svulster kan oppstå i hjernen, ryggmargen, hjernehinnene, hjernenervene eller i hypofysen. Når det gjelder de primære svulstene i sentralnervesystemet, sprer de seg svært sjelden til organer utenfor sentralnervesystemet. Dersom svulsten har oppstått et annet sted i kroppen og har spredd seg til sentralnervesystemet kalles den sekundær. Andre betegnelser på sekundære svulster er dattersvulst eller metastase til hjernen. For eksempel kan lungekreft, brystkreft, nyrekreft, føflekkreft og tarmkreft spre seg til hjernen.
Vekstpotensiale/veksthastighet
Svulster som vokser sakte og er velavgrensete betegnes ofte som godartede (snille, benigne), mens svulster som vokser raskt med diffus avgrensing til omgivende strukturer betegnes som ondartede (hissige, maligne). Når det gjelder svulster oppstått i selve hjernen/ryggmargen er det noen ganger vanskelig å bruke betegnelsene godartet/ondartet. I disse tilfellene vil man heller bruke begreper som diffust avgrenset svulst med lav eller høy veksthastighet/grad.
Andre brukte betegnelser på svulster som inngår i begrepet ”kreft i sentralnervesystemet”:
Hjernesvulst, intrakranial svulst, intraspinal svulst, svulst i ryggmarg.
Forekomst av svulster i sentralnervesystemet
I Norge diagnostiseres det årlig ca 1.000 nye primære svulster i sentralnervesystemet, noe som utgjør ca 3 % av all kreft. Mange av svulstene er godartede og medfører en veldig god prognose. Risikoen for å få svulst i sentralnervesystemet øker med økende alder, og når en topp rundt 70 års alderen. Et sted mellom 10 og 30 % av pasienter med kreft utenfor sentralnervesystemet får spredning til hjernen (hjernemetastaser).
Hvorfor oppstår kreft i sentralnervesystemet?
Årsaken til de fleste former for primær kreft i sentralnervesystemet er ukjent. Den eneste sikre ytre årsak som i noen sjeldne tilfeller forårsaker kreft i sentralnervesystemet er ioniserende stråling. Livsstilsfaktorer som kosthold, røyking, alkohol og mosjon har ingen sikker sammenheng med disse svulstene. Nyere data har ikke klart å bekrefte at mobiltelefoni gir økt risiko for hjernesvulst. I noen få tilfeller foreligger en genetisk disposisjon for å få svulst i sentralnervesystemet, men dette er unntaket heller enn regelen.
Hvilke symptomer gir kreft i sentralnervesystemet?
Symptomene kommer ofte snikende over tid. Svulstene som sitter innenfor skallen vil i 1/3 av tilfellene debutere med hodepine, eventuelt ledsaget av kvalme og brekninger, 1/3 debuterer med epileptiske anfall og cirka 1/3 debuterer med nevrologiske utfall som lammelser, talevansker, mentale endringer, synsforstyrrelser, hørselstap eller hormonforstyrrelser. Ingen av symptomene er helt spesifikke for svulster i sentralnervesystemet, det vil si at de også kan skyldes andre sykdommer. Svulster i ryggraden/spinalkanalen har også som regel en langsomt utviklende symptomatologi. Symptombildet her domineres av ryggsmerter eller utstrålende smerter i armer og ben. Funksjonsforstyrrelser i armer og ben eller manglende kontroll over avføring og vannlating er som regel symptomer som kommer senere.
Hvordan utredes kreft i sentralnervesystemet?
Utredningen må inneholde en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse inkludert nevrologisk undersøkelse. Foreligger mistanke om svulst i sentralnervesystemet, må det så gjøres en MR- (magnetisk resonans) undersøkelse av hodet, ryggen eller begge deler. Dersom MR-undersøkelsen påviser en svulst, er det viktig å få tatt en vevsprøve for å avgjøre type svulst og dermed planlegge optimal behandling. Slik prøvetaking må som regel utføres via et nevrokirurgisk inngrep. Hvis mulig vil nevrokirurgen fjerne svulsten i forbindelse med prøvetaking. I noen tilfeller tar man også prøver fra spinalvæsken som ligger rundt hjernen og ryggmargen.
Hvordan behandles kreft i sentralnervesystemet?
Som nevnt ovenfor omfatter kreft i sentralnervesystemet en rekke forskjellige svulster med ulik opprinnelsessted og hissighetsgrad, og disse krever naturlig nok til dels svært ulik behandling. Som hovedregel behandles godartede svulster med kirurgisk fjernelse av svulsten. Ytterligere behandling med stråling og cellegift er sjelden nødvendig. Eksempel på godartede svulster som kan behandles med kirurgi alene er meningeom (utgår fra hjernehinnene) og schwannom (utgår fra hjerne- eller spinalnerve). Ved enkelte velavgrensede små godartede svulster, kan en type spesialisert og veldig presis strålebehandling (stereotaktisk strålebehandling, strålekniv) være et godt alternativ til kirurgisk fjernelse.
Som hovedregel behandles ondartede svulster i sentralnervesystemet med kirurgisk fjernelse etterfulgt av strålebehandling og cellegift. Glioblastom (høygradig gliom) er ett eksempel på en ondartet hjernesvulst som behandles slik. For de fleste svulsttyper er strålebehandling mer effektivt enn cellegift.
Se ellers egne informasjonsark for beskrivelse av de ulike behandlingsmetodene.