Kirurgisk fjerning av ryggmargssvulst
Ved operasjon i ryggraden/ryggradskanalen er det risiko for funksjonstap i form av redusert muskelkraft, følelsestap og tap av naturlige funksjoner. Ved fjerning av svulst vil man oftest, så godt det lar seg gjøre, prøve å fjerne svulsten fullstendig. Dette må imidlertid veies opp mot forventet funksjonelt resultat av operasjonen.
Hva som er mulig å oppnå med kirurgisk behandling bestemmes av hvor hissig svulsten er, lokalisasjon av svulsten og skaden svulsten allerede har forårsaket i nervevevet før operasjon. Der en fullstendig fjerning av svulsten er mulig, er siktemålet helbredelse. I andre tilfeller vil inngrepet gjøres for å avlaste nerverøtter.
Pasienten ligger i mage- eller ryggleie etter hvilken tilgang som velges. Den kirurgiske tilgangen bestemmes av svulstens beliggenhet. Bakre tilgang, hvor man helt eller delvis fjerner den bakre buen på en eller flere ryggvirvler (laminektomi/laminotomi) for å skape rom for inngrepet, velges ved svulster lokalisert bak og til sidene. Fremre tilgang (gjennom buk- eller brystvegg eller i fremre nakke), velges ved svulster som ligger fortil i ryggradskanalen.
Dersom den kirurgiske tilgangen eller kreftsykdommen gir ødeleggelse som i seg selv medfører fare for brudd eller instabilitet som truer nerver og nervevev, kan det være nødvendig med innvendig stabilisering av ryggraden i form av skruer, stenger eller plater.
Beskrivelse av fjerning av ryggmargssvulst med bakre tilgang
Pasienten gjennomlyses med røntgen og snittet markeres på huden. Det gis narkose under inngrepet. Huden bedøves med lokalbedøvelse. Antibiotika gis for å forebygge infeksjon under operasjonen. Pasienten koples til nevrofysiologisk monitorering, som brukes for å funksjonsteste nervene under operasjonen. Ved å stimulere nerver kan man kontinuerlig overvåke nervefunksjonen via en monitor og derved unngå å dele fungerende nervestrukturer.
Det legges et snitt i huden til ryggraden, og muskulatur løsnes fra ryggraden. Den bakre buen i ryggvirvlene i området (lamina) fjernes, for å komme til svulsten. Ultralyddiagnostikk utføres for å definere avgrensningen av svulsten. Den ytterste rygghinnen, senehinnen, åpnes i midtlinjen og trekkes ut til siden for å gjøre plass til inngrepet. Funksjonen av nervevev overvåkes. Det tas frysesnitt av svulstvev, og alt synlig svulstvev fjernes.
Etter fjerning av svulsten blir normal anatomi rekonstruert. Hinnene rundt ryggmargen og nerverøttende blir sydd vanntett for å hindre lekkasje fra ryggmargsvæske. Ryggradskanalen lukkes og muskulaturen blir festet på plass. Det legges dren med sug for å ta opp eventuelle blødninger eller lekkasjer etter inngrepet. Operasjonsområdet sys deretter lagvis.
Etter operasjonen har pasienten har sengeleie i 3 døgn. Det gis ikke steroider rutinemessig, da dette avhenger av svulsttype og svulstens beliggenhet. Det gis blodfortynnende medikament etter operasjon for å forebygge blodpropp, vanligvis til pasienten er oppegående/i normal aktivitet.
Komplikasjoner i form av nevrologiske utfall avhenger av svulstens størrelse, beliggenhet og hissighet. Varighet og alvorlighetsgrad av symptomer før operasjonen er også viktig. Det er dermed varierende behov for opptrening i tiden etter operasjon.
MR-kontroll tas første dag etter operasjon. Pasienten utskrives vanligvis til lokalsykehus cirka en uke etter operasjon (avhengig av klinisk forløp). Stingene fjernes etter cirka 14 dager.
Pasienten følges med klinisk undersøkelse og MR-kontroll etter 3 måneder, deretter etter ett år ved behandlende sykehus.