Isolert cellegiftperfusjon ved melanom (ILP)
Isolated limb perfusion (ILP) er en behandling hvor man isolerer blodsirkulasjonen i arm eller ben og gir lokal behandling med cellegift ved hjelp av en hjerte-lungemaskin. Hensikten er å gi store doser tumortoksiske medikamenter som er 15–20 ganger høyere enn ved systemisk cellegiftbehandling. Behandlingen gir en økt lokal celle- og vevsdød i svulsten med minimal påvirkning til resten av kroppen.
I dag er ILP en etablert behandlingsmetode ved kreft i ekstremiteter (armer og ben), ved regionalt avansert føflekkreft og avansert bløtvevssarkom. I de fleste tilfeller fører behandlingen til komplett remisjon av kreftsvulst (sykdommen kan ikke lenger påvises, men er ikke ensbetydende med helbredelse). I enkelte tilfeller fører ILP til delvis tilbakegang av kreftsykdom eller stabilisering av sykdom (lindrende).
Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet har landsfunksjon for behandlingen.
Beskrivelse av inngrepet
Før operasjonen må status på blodkar og nerver i området vurderes nøye og volum av arm eller ben som skal behandles beregnes. Pasienten ligger i ryggleie under inngrepet. Det gjøres et innsnitt i huden i området som skal behandles, og kirurgen finner blodkar som skal benyttes under perfusjonen (blodgjennomstrømming). Det legges inn kanyler i blodårene. En tourniquet (avsnøring av blodforsyning) settes over området som skal behandles, for å isolere ekstremiteten, og dermed hindre cellegift i å sirkulere til resten av kroppen. Kanylene kobles til en hjerte-lunge-maskin, hvor transfusjonen av cellegiften foregår. Under hele behandlingen måles det for eventuelle lekkasjer og virkninger av cellegiftbehandlingen. Avslutningsvis skylles medikamentet ut. Utstyret fjernes, blodkarene sys og blodtilførselen til ekstremiteten reetableres. Såret lukkes.
Pasienten mobiliseres fra første dag etter operasjonen. Vanlig opphold på sykehuset er 3 til 7 dager avhengig av bivirkninger og/eller komplikasjoner.
Kontroller
Pasienten kontrolleres annenhver uke i 3 måneder. Deretter hver 3. måned i 1 år. Videre oppfølging er MR av involverte tas kun ved stort målbart volum etter 4 og 8 uker.
Ved delvis remisjon eller lokoregionalt residiv bør ny ILP-behandling vurderes.
Lokale bivirkninger
Bivirkninger graderes etter Wieberdinks klassifikasjon:
| Wieberdinks klassifikasjon |
|
Grad
|
Beskrivelse
|
|
I
|
Ingen reaksjon
|
|
II
|
Lett hevelse og/eller hudrødme
|
|
III
|
Betydelig hevelse og/eller hudrødme med blemmer og noe begrenset bevegelighet
|
|
IV
|
Omfattende løsning av overhud (epidermolyse) og/eller synlig skade på dyptliggende vev, som fører til
funksjonsbegrensning, truende eller åpenbar nedsatt blodsirkulasjon til muskel (kompartmentsyndrom)
|
|
V
|
Reaksjon som nødvendiggjør amputasjon
|
- Milde bivirkninger utvikler seg vanligvis i løpet av 2–3 dager etter ILP hos mer enn 90 % av pasientene. Moderate til alvorlige bivirkninger rammer 25–40 % av pasientene.
- Ekstremitetstruende komplikasjoner med alvorlig vevsskade og alvorlig ødem forekommer hos under 10 % av pasientene. I sjeldne tilfeller er det nødvendig med amputasjon.
De fleste bivirkninger etter ILP-behandling går som oftest spontant tilbake etter 2–3 uker.
Vaskulære komplikasjoner som dannelse av blodpropp etter åpning av pulsåre (arteriotomi) under inngrepet, forekommer hos cirka 2,5 %. Forekomsten av dyp blodpropp i leggen er cirka 10 % til tross for blodfortynnende behandling under inngrepet. Nervetoksistet manifesterer seg som smerte eller hudfornemmelser (prikking, nummenhet og lignende) 2–3 uker etter behandling hos 25–40 % av pasientene. Disse går vanligvis tilbake innen få måneder. Langvarige skader på nervene (nevropati) forekommer sjeldnere.
Systemiske bivirkninger
De fleste kroppslige reaksjoner (systemiske bivirkninger) er forårsaket av lekkasje fra perfusjonsvæsken til sirkulasjonssystemet under behandling. Selv med komplett isolasjon av blodtilførsel til ekstremitet og grundig gjennomskylling i etterkant, kan det være medikamentrester igjen i vevet eller blodårene som kan spres til hele kroppen når sirkulasjonen er reetablert.
Alvorlige bivirkninger fra melfalanperfusjon er begrenset dersom den systemiske lekkasjen ikke overstiger 10%.
Lekkasje av tumornekrosefaktor kan forårsake alvorlige komplikasjoner på hjerte/kar, stoffskifte og blodsystem.
Les om bivirkninger