Den mest vanlige måte å erstatte øvre del av lårbeinet på når dette er fjernet, er å sette inn en tumorprotese. På medisinsk språk sier man «proksimal femur protese». Inngrepet gjøres i narkose. Det legges et snitt slik at man får god oversikt og tilgang. Først gjør man en kreftoperasjon og fjerner svulsten kirurgisk. Målet med kreftoperasjonen er å fjerne svulsten med fri margin, det vil si med god avstand til friskt vev. Deretter settes protesen inn. Protesen er laget av en kombinasjon av metall (titan) og plast, og erstatter øvre del av lårbenet og hofteledd. Størrelsen på protesen tilpasses lengden av knokkelen som er fjernet. Måten protesen festes på til gjenværende knokler er enten å bruke deler med overflate dekket av hydroksiappatit, et belegg som gjør at protesedelen gror fast i knokkel, eller ved å bruke sement.
Når man fjerner øvre del av lårbenet på grunn av et sarkom, er det mest vanlig at man ikke gjør noen ting med skålen i hofteleddet. Protesen som settes inn erstatter kule i hofteleddet med en kunstig kule laget av plast og metall, men pasienten beholder sin egen hofteskål. Under operasjonen må muskler og sener rundt hofte og i låret løsnes ut. Noe av muskulaturen eller nervene må kanskje fjernes for å oppnå tilstrekkelig margin ved kreftkirurgi. Dette kan variere i stor grad fra pasient til pasient. Ved samtale med ansvarlig kirurg får man detaljert individuell informasjon. Pasienter får tett oppfølging fra fysioterapeut både før og etter operasjonen.
Forventet funksjon
Hoftefunksjonen vil ikke bli akkurat som før operasjonen. Nøyaktig hvor god den blir kan man ikke konkludere med før det har gått opp mot et år etter operasjon. Endelig hoftefunksjon er avhengig av blant annet omfanget av det kirurgiske inngrepet og pasientenes egen innsats i rehabiliteringsprosessen. Store muskler som stabiliserer hoften er festet til øvre del av lårbenet. Når man løsner dem ut for å fjerne svulsten mister muskulaturen sin naturlige tilhefting og får dermed redusert funksjon. Under operasjonen fester man muskulaturen tilbake til protesen ved hjelp av et kunstig nett. Beinvev må gro godt fast rundt protesen og man må få tid til å trene opp muskulatur og sanseapparatet igjen. Avhengig av hvor mye muskulatur man må fjerne under operasjonen, er det også forventet noe redusert kraft på operert side, sammenlignet med ikke-operert side. Det vil ta tid før muskulaturen klarer å overføre krefter til den kunstige delen av lårbenet. Det er forventet noe redusert kraft på operert side, sammenlignet med ikke- operert side, som vil være permanent. De fleste pasientene som opereres på denne måten vil ha noen grad av halting ved gange. Noen må gå med én eller to krykker. Dette vil imidlertid ikke være til hinder i dagligdagse aktiviteter, men det vil kunne kreve mye trening for å komme dit. Fysisk aktivitet og trening blir en viktig del av rehabiliteringen og hvor langt man kommer vil i stor grad kunne påvirkes av egen innsats.
Les mer om fysioterapi ved protese i øvre del av lårbenet. >>>