Fjerne et bekkenben

Omfang av kirurgi, behov for rekonstruksjon og forventet funksjon er avhengig av hvilke deler og hvor store deler av bekkenbenet som må fjernes under operasjon. Når man fjerner mindre deler av bekkenkammen eller skambenet (symfysen) trenges det som regel ingen rekonstruksjon, og man forventer at man ikke skal ha noen nevneverdig begrensningen i funksjonalitet på sikt. På den andre siden, hvis man må fjerne større deler av bekkenbenet, bryte bekkenringen eller fjerne hofteledd betyr det som regel mye større operasjon, utfordringer med rekonstruksjon, og i mange tilfeller betydelig nedsatt funksjon i hofte og underekstremitet.

Fjerne større deler av bekkenbenet, beholde hofteleddet

Når man fjerner større deler av bekkenbenet, kanskje også med deler av korsbenet, og bryter bekkenringen, vil det ha større betydning for funksjonalitet i underekstremiteten, selv om man får beholde selve hofteleddet. Man må merke seg at i forbindelsen med en så stor operasjon er det i noen tilfeller nødvendig å fjerne noen nerver og muskler som vil også påvirke forventet funksjon på sikt. I litteraturen er det beskrevet flere måter å håndtere denne situasjonen på. I samtalene med legen og fysioterapeuter vil pasienten og pasientenes familie få presis informasjon om alle sider ved inngrepet. Her gir vi generell beskrivelse av metoden som er mest brukt i Norge for å rekonstruere bekkenringen etter fjerning av større deler av bekkenbenet.

Operasjon

Å fjerne større deler av bekkenbenet er en stor operasjon som tar mange timer (hele dagen). De praktiske forberedelsene til operasjonen starter gjerne dagen før selve operasjon, for eksempel skal bedøvelseskateter i ryggen legges inn, og man starter med medisiner som skal forebygge postoperative smerter.

Selve operasjon består av 2 faser:

1. Kreftoperasjon – fjerne svulsten med tilstrekkelig margin
2. Rekonstruere bekkenring.

Det er 3 aspekter som har betydning for hvilken funksjon pasienten skal ha på sikt:

• Følelse av instabilitet, eller «fjæring» av hofteledd på grunn av diskontinuitet i bekkenringen.
• Hoftemuskler som normalt er festet til deler av bekkenbenet som fjernes mister sin naturlig anatomiske  tilhefting og kan ikke fungere optimalt.
• Frafall av funksjon i muskulaturen på grunn av nødvendig fjerning av nerver og muskler.

Rekonstruksjon går først og fremst ut på å gjenskape bekkenringen. Til dette bruker man et stykke leggben (fibula på latin) fra leggen som man kan «låne» uten at det går utover funksjon i leggen (vel å merke hvis det ikke oppstår komplikasjoner). På medisinsk språk heter det «fibula graft». Fibulagraftet kan enten settes inn uten noen form for ekstra fiksasjon, eller ved at det brukes skruer eller stag laget av titan for å fiksere graftet.

Forventet funksjon

Normalt forventer man at funksjonen i hofteleddet blir kraftig påvirket. Muskulaturen som stabiliserer hofteleddet mister sin naturlige tilhefting og vil ikke kunne fungere optimalt. Man må regne med at man vil halte ved gange. Funksjonen blir også påvirket hvis noen andre strukturer (som nerver eller muskler) blir fjernet under operasjon, dette er veldig individuelt. Man må regne med at man alltid vil ha behov for krykker i visse situasjoner. Men hvor mye og i hvilke situasjoner man trenger å bruke krykker, er veldig individuelt.