For å kunne påvise eller utelukke spredning til lymfeknuter i lysken ved peniskreft gjøres vevsprøvetaking av vaktpostlymfeknute.
En vaktpostlymfeknute (sentinel node) er den første lymfeknuten som drenerer lymfen fra et bestemt område. Denne lymfeknuten er derfor også den første lymfeknuten som mottar kreftceller fra en modersvulst. Status for denne lymfeknuten reflekterer status for de øvrige lymfeknutene som drenerer fra samme område.
Av den grunn fjernes vaktpostlymfeknuten for å kunne undersøke den for kreftceller. Hvis denne lymfeknuten ikke har spredningssvulster fra modersvulsten vil de øvrige lymfeknutene med stor sannsynlighet vœre fri for spredning, og behandlingen begrenses som om det ikke foreligger spredning.
Ved fjerning av vaktopostlymfeknute sprøytes først et radioaktivt stoff (isotoper) inn i svulsten. Isotopene transporteres i lymfebanene fra modersvulsten til første lymfeknute og samles i denne. Denne lymfeknuten identifiseres med gammadetektor og hentes deretter lett ut gjennom et lite snitt i huden. Fordelen med dette inngrepet er at det er ganske skånsomt for pasienten.
Beskrivelse av inngrepet
En time før det radioaktive stoffet skal settes, påføres lokalbedøvelse på innstikkstedet. Det radioaktive stoffet, 99m Tc-merket kolloidalt humant albumin, sprøytes inn i svulsten. Bilder tas etter 30 minutter med gammakamera for å lokalisere eventuell radioaktivitet i kjertlen.
En gammadetektor brukes for å finne nøyaktig beliggenhet til vaktpostlymfeknuten før operasjon. Det gjøres et lite innsnitt i hud over kjertelen, og kjertelen hentes ut.
Huden sys. Stingene er i et materiale som løses opp av seg selv og tas opp av kroppen.
Lymfekjertelen sendes til frysesnitt eller til patolog for analyse (histologisk undersøkelse).
Allergiske reaksjoner mot albumin kan forekomme.