Den moderne behandling av brystkreft startet med introduksjonen av tamoxifen for hormonfølsom brystkreft tidlig på 70-tallet. Siden har det tilkommet en rekke hormonelle behandlingsprinsipper og en rekke effektive cellegiftregimer. I den senere tid har målrettet behandling i form av antistoffer og småmolekylære stoffer blitt tilgjenglig.
Lokalisert brystkreft
Tilleggsbehandling av lokalisert brystkreft fører til at klart flere pasienter blir helbredet.
Lokalavansert brystkreft
Lokalavansert brystkreft omfatter svulster klassifisert som T3 eller T4 og/eller brystkreftsykdom med lokalavansert lymfeknutemetastasering (N2-3), men hvor det ikke er påvist spredning til andre steder i kroppen. Denne pasientgruppen er nokså heterogen.
Det er ingen generell enighet vedrørende behandlingen av pasienter med lokalavansert brystkreft. Cellegiftbehandling før operasjon anbefales i de fleste tilfeller. For utvalgte pasienter kan hormonbehandling være et alternativ til cellegift. Behandlingsopplegget er individualisert.
Metastatisk/avansert brystkreft
Behandlingen ved metastaser er ikke helbredende. Det er viktig å gjøre en helhetlig vurdering av egenskapene til den enkelte pasients kreftsykdom, sykdomsomfanget, sykelighetgrad, og muligheter for skade/giftvirkning (toksisitet) ved behandling, før beslutninger om behandlingsopplegget legges.
Prinsippet for behandling ved spredning er å utnytte et prinsipp/medikament av gangen, og gjøre regelmessige evalueringer av effekten. Ved tilbakegang eller stabilisering av sykdommen, benyttes denne behandlingen inntil kreftsykdommen blir "motstansdyktig" (resistent) mot behandlingen . På det tidspunktet gjøres en ny helhetlig vurdering, før annen behandling i de fleste tilfeller startes opp.
Den enkelte pasient kan dra nytte av flere ”behandlingslinjer” for å kontrollere sin kreftsykdom. Det er likevel store forskjeller i effekt av de tiltak som igangsettes. Det er varierende hvor mange behandlingslinjer den enkelte pasient mottar og varigheten av den enkelte behandling.